jeg har begynt å følge med i norsktimene. skjønner hva læreren prater om, han har jo egentlig aldri vært dum.
og vi snakker om hun ene dama med diktet om kjærlighet - kan man eie hverandre, du må søren meg lære å gi plass - og jeg rekker opp hånda og sier at 'man trenger ikke skape noe nytt, man har vært to uavhengige individer før og det er viktig at man tenker at man heller skal være seg selv når man er i forholdet, man kan ikke bare bli nye mennesker', for først da er det mulig å eie hverandre, sier dikteren.
jeg har snakket fort og innser at jeg glemte å ta ned hånda og trekker den ned og snur meg mot tavla igjen og læreren går videre og jeg tar meg selv i å tenke hvorfor disse menneskene skal høre på meg i det hele tatt -hvem er jeg, jeg er ikke verdig snakk om kjærlighet - 'kjære, hva vet du om det, hvordan skal du egentlig vite hvordan kjærlighet fungerer?'
No comments:
Post a Comment