til lilow

noen ganger kjenner jeg at det er vanskelig å være uten deg. du er min beste venn, min minste venn, og den beste lekekameraten jeg noen sinne har hatt. og du er den sterkste, den smarteste, den mest magiske personen jeg noen gang har møtt.

jeg håper at du, i motsetning til oss andre, fortsetter å være fantastisk sånn som menneskebarn skal få lov til å være, vidunderlige, ikke bitre sinte slemme, men snille, sjenerøse, flinke til å lyve til de riktigste tidene.

noen ganger savner jeg deg masse. noen ganger kjenner jeg at det er vanskelig at vi skal bo så langt borte fra hverandre.

om å være født ikke-heternormativ

du skjønner at jeg ble født til å være luft, fri, kan ikke holdes på, forsvinner på et blunk, var der egentlig aldri

og så var det noen som lærte meg at jeg skulle bli, og noen som lærte deg at jeg skulle bli og så ble vi alle jævlig redde og lite fornøyde og medavhengige

men igår ble jeg med en fyr hjem som jeg aldri hadde møtt før, jeg visste ikke om han før jeg møtte han og det var deilig som faen, å ikke vite om du egentlig kanskje har noen idiotiske sexistiske tendenser jeg ikke veit om ennå, jeg fikk da faen aldri tid til å tenke så mye annet enn at vi skulle pule

og det er digg, det er digg å kunne være luft, være pusekatt, være her og der og ingensteder og komme og gå som jeg vil 

herregud for et liv jeg har valgt i sjølanalyse.

i forrige uke hadde jeg masse fin sex, og plutselig skjedde det en ting som minte meg på hvor kjipe folk er noen ganger, hvor lite folk bryr seg, hvor lett det er å skade deg og hvor jævlig sensitiv jeg er og så hadde jeg sex med en annen person som jeg er litt forelska i, men jeg følte meg så utrygg og han tenkte sikkert at dette blir for mye, litt for mye følelser opp i noe som skulle være så ukomplisert og sommerfuglene forsvant og jeg følte meg sårbar og utrygg.

intimitet er bra når det er trygt og sårbart, men faen som det suger når det er sårbart OG utrygt.


noen ganger får jeg lyst til å sende en regning til folk: "hei, husker du den dagen vi pulte og du dreit i hvordan jeg hadde det? tenkte du likegodt kunne betale for det azz:
2500,- bes gitt snarest til kontonummer xxx xxxxxx xxxx"

om å aldri bli påkjørt av en lastebil

noen ganger ser jeg meg til høyre, venstre og så til høyre igjen før jeg skal gå over gata, selv om det er grønt lys og så håper jeg at en lastebil kjører i full fart mot meg og kjører på meg, oppå meg, tar meg og dreper meg

nå i dette mørket, hvor jeg ser meg til høyre, venstre og høyre før jeg går over gata er det egentlig bare dette gule lyset som møter meg, jeg ser ikke lenger hva som kjører mot meg, jeg ser bare lyset og så må jeg høre etter om det er noe mer, men jeg hører alltid på musikk og så tenker jeg at jeg tar en sjanse likevel, at jeg håper jeg ikke blir påkjørt, men tenk så greit det hadde vært egentlig

tenk så greit det hadde vært å være død.

jeg trenger en lastebil og en rask død, for jeg trenger at noen andre hjelper meg med dette. jeg er altfor feig til å gjøre det selv akkurat nå. skulle ønske jeg var sokrates og noen ga meg noe gift jeg skulle drikke, kanskje blanda ut med litt eplejuice, og så ville jeg bare blitt borte og det hadde vært greit for meg og alle rundt meg.

tenk så greit det hadde vært om jeg hadde fått lov til å være død. mamma og pappa nekter meg det. jeg nekter mamma og pappa å dø også. skulle ønske vi levde i en verden hvor det var greit at folk døde. tenk så jævlig greit det ville vært.

rosie rosebush

du er min nye venn og jeg forteller deg at du ikke trenger å slikke meg, jeg lukter skikkelig dårlig, sier jeg, skikkelig skikkelig dårlig, jeg har gått på en antibiotikakur og jeg en venn sa at jeg luktet sånn som folk lukter etter to uker på speed og jeg synes det lukter som den bæsjebøtta jeg møtte tømme en gang, den vi også hadde pisset i, det lukter liksom kjemisk og det har vært vanskelig å leve med meg selv de siste dagene, sier jeg, men du slikker meg for det om.

du tar meg bakfra og jeg blir dårlig noen av gangene, men jeg tør ikke å si det. vet ikke helt hvorfor, jeg burde bare si: "hei, jeg synes det er litt vanskelig noen ganger å ikke kunne se folk i øynene når jeg har sex, jeg blir dårlig av det noen ganger, jeg føler meg plutselig veldig alene og det er ekkelt, jeg burde heller si fra når du kan ta meg bakfra for når det går bra er det skikkelig godt, liksom," og du hadde sagt: "ja, selvfølgelig, det er helt greit," men hver gang sånt skjer tenker jeg at det går bra snart. dette går over om et sekund, bare pust, pust rolig og det går bra, men jeg burde egentlig si det til deg. du ville sett på det som en tillitserklæring, du ville tenkt: "hun er ærlig og det er bra," for jeg vet jo at du er en sånn person som tenker på ting folk sier, det er jo derfor vi er venner.

jeg betyr noe nå. jeg betydde ingenting for tre år sida. da hadde jeg en eksistensiell krise. jeg følte meg veldig unødvendig i et så stort univers. jeg er fortsatt ganske liten på denne store planeten, men jeg har funnet noen absolutte sannheter som gir mening, som jeg klarer å forholde meg til.

1. jeg trenger å puste.
2. man må spise noe, men ikke alt hvis man ikke føler for det.
3. det er dumt å ikke få nok søvn.

og så er det de sannhetene som bare nesten alltid fungerer, men ikke alltid
1. dansing er bra
2. det gjør meg godt å være rundt gode folk
3. skriving er sunt
4. det er bra å si ja, det er viktig å si nei.

ser du, jeg er ikke hvit, ikke mann, ikke streit og jeg danser nedover gatene noen ganger midt på lyse dagen og jeg bryr meg veldig mye. jeg bryr meg skikkelig mye. jeg bryr meg om at folk ser på meg som om de har lyst til å voldta meg når jeg går med en kort kjole nedover gata på en lørdagsmorgen, jeg bryr meg om at noen synes dette er en passende reaksjon å ha til mennesker, jeg bryr meg om at folk forteller andre hva de skal gjøre som om de veit akkurat hvordan det er å være deg, jeg bryr meg om manglende solidaritet, at vi ikke veit hvordan vi skal oppføre oss som gode venner, mennesker, et helt miljø og jeg bryr meg om at folk ikke får lov til å betale det de har i stedet for at alle må betale det samme.

jeg husker ikke hva dette skulle handle om. jeg tror jeg begynte å skrive fordi jeg skal sitte på taksi og skrive, og jeg trengte å få noen greier ut. forrige uke var ganske slitsom. du fikk en bihulebetennelse + måtte operere ut en visdomstann + trekke ut en annen, jamma låsen på en dass på et utested og krøp ut av et hull noen sparket opp for deg og en av dine bestevenner ble nesten voldtatt i et av dine hjem igår.

ha en skikkelig fin dag. 

coffee and cigarettes helt aleine

jeg har gått forbi der du bor nesten hver dag de siste to ukene og tenkt: "ja, det stemmer, han stakk på ferie, jeg burde kanskje skrive et brev og sier at jeg har skikkelig lyst til å bli vennen hans når han er tilbake i oslo igjen"

men jeg glemmer det hver gang, og jeg tenkte egentlig at han skulle være borte skikkelig lenge, kanskje i fire uker og da ville jeg ha reist vekk, og jeg glemmer ham hele tida helt til jeg går forbi der hvor han bor.

og en dag sitter han der og prater med en eller annen fyr og jeg lurer på om alle vennene hans bare er fyrer, om de er sånne fattige kunstnere som holder på med et eller annet eksistensielt kunstprosjekt, de av den typen som får meg til å tenke: "wow, akkurat dette kan bare du holde på med fordi du er en mann, fordi du er en hvit mann som liksom ikke trenger å tenke på noe annet enn rom og tid og sted og din egen tilstedeværelse med mindre du ønsker å tenke på noe annet, imens vi andre må tenke på rom, tid, sted, vår egen tilstedeværelse, men vi må også tenke på den tilintetgjørelsen andre gjør av oss hele tida fordi vi ikke er hvite menn sånn som dere andre".

jeg liker deg jo skikkelig godt, jeg synes du virker skikkelig smart. jeg er lei meg for at jeg sikkert undervurderer vennene dine, de er sikkert bra mennesker. men det er jo faen meg jeg også, men jeg blir undervurdert hele tida så det jevner seg sikkert litt ut. jeg er bitter og sint, men jeg er ikke slem, men jeg kjefter hvis folk er teite og ikke lar andre danse aleine.

men tilbake til bare deg.

du skriver du også. og du snakker om skrivinga som om den er viktig for deg.
den er viktig for meg også.
selv om jeg ikke alltid sier det, er det det viktigste jeg har.
noen ganger tenker jeg at jeg er glad for at jeg fortsatt har begge armer og synet mitt intakt, for hvis ikke vet jeg ikke hva jeg ville ha gjort.
jeg kunne ha mista hørselen imorra og fortsatt skrevet om alle de lydene jeg har husker å ha hørt noen sinne.

om natta drømmer jeg at jeg er blakk og har flytta til seattle og jobber som eskorte og tar tattoveringer og er tilfreds, at jeg har noen venner som liker meg skikkelig godt og at jeg har et studielån opp til ørene, så mye at jeg får nok - jeg flytter til havna og bor i en container med en jeg også kjenner i det våkne livet.

om dagen drømmer jeg at jeg blir med deg hjem og at du er dominant og at jeg er underlegen og at du tar meg skikkelig hardt og biter meg på puppene og at du straffer meg for alle de tinga jeg gjør feil, for alle de gangene jeg prater for mye og ikke gjør de tinga jeg har sagt at jeg skal gjøre og du kaller meg udugelig og jeg er enig og så forteller du meg hvordan jeg kan gjøre opp for meg og så kommer alt til å liksom bli så mye lettere.

everything goes around at least a hundred times and then you die

oh my god, i always feel like killing myself when i am standing in front of a yet-to-be explored trauma


last year:
but i don't know what to do with myself anymore, i didn't know what do with myself yesterday night and i'm really really grateful that you came to give me a hug yesterday - my future self will thank me for making that call that asked you to come over, saying: i feel bad, really bad

and you are such a good friend i am sorry that you have a friend who can tell you actually what they have been eating for the last eight days, how much pleasure this sick nasty disgusting person finds in being hungry but i was honest and i told you why i needed to do that and i am so happy i was honest to you and i am so happy you understand that you don't judge or you don't yell or force me to do anything and that really helps, just one fucking look of acceptance from you to me, me who right now is someone who is not capable of accepting what the mind is doing to the body

lettere søvnplager

jeg holder nakken opp med hånda ikveld, og blikket mitt ser ned, ned på den venstre hånda imens jeg holder hodet opp

og jeg savner trærne, jeg savner å kunne se ut av vinduet og se tretropper for ikveld, for skogen er medisin, mennesker kledd av, skogen vekk fra byen, opp i all den naturen er det enklere å føle seg bedre,

for i dag er en av de kveldene jeg ikke får sove fordi noe inni meg gjør vondt, jeg tror jeg tenkte at jeg har spist dritt hele uka og det er forseint, magen er for stor - men det er egentlig ikke forseint og uansett hvordan jeg ligger er det ingenting som føles godt og toget utafor bråker, skjærer meg i øret og jeg vil se trær, jeg vil tenke at alt det jeg tenker ikke betyr noen ting, ingenting mer enn at jeg bare finnes, for jeg har søren meg aldri sett et stygt tre - det finnes egentlig ingenting stygt, det finnes bare natur, men ikke i kveld, ikke i denne byen, ikveld er jeg noe så ekkelt, noe veldig dårlig og jeg vet ikke lenger hva det er jeg egentlig vil ha, hva det er jeg egentlig trenger.

how to make someone co-dependent

noe inni meg sier til meg at jeg er et av disse menneskene som kunne funnet på å låse barn inne i skap og la dem finne ut av hvordan de skal komme seg ut igjen, og etter noen timer ville jeg sluppet dem ut og gitt dem en stor klem og sagt: "jeg er her, jeg er her, jeg kommer aldri til å bli borte," latt den gråte i armene mine til den blir for trøtt og sovner og sier at jeg aldri må gjøre det igjen, jeg var så redd der inne, jeg var så redd der inne - takk for at du endelig slapp meg ut.

men jeg leste en tekst som sa: hvis du lurer på hvordan du kan forandre deg, er du sikkert allerede en veldig bra person, så jeg tenker det er bedre å være bevisst psykopattendensene dine enn å være dem uviten.

anaïs nin: little birds

først tenker jeg at det er kjedelig at alle gatene bare er numre, men det gjør at du ikke trenger et kart og jeg vet hvor lettere det er å forhold seg til tall enn til bokstaver, gatenavn er sjeldent i rekkefølge, det ene gir ikke alltid mening i forhold til det andre, og du vet i hvert fall ikke hva det neste navnet blir

men det gjør du når alt er 1th 2nd 3rd 4th 5th 6th 7th 8th 9th avenue og alt du skal til alltid ligger mellom 1st 2nd 3rd 3th 5th 6th 7th 8th 9th 10th 11th 12th 13th 14th 15th 16th 17th 18th 19th 20th 21th 22nd 23rd 24th 25th 26th 27th 28th 29th 30th 31st 32nd 33rd 34th 35th 36th 37th 38th 39th street.

jeg går disse gatene og er sulten, i denne byen som har en bagel til deg i hvert hjørne, et stykke pizza for 2 dollar og donuts mellom alle starbucksene og jeg går videre, og alt gjentar seg i det uendelige, i det undelige i undelige med de samme butikkene og jeg er glad jeg er sulten, jeg er glad jeg ikke går inn - jeg vet ikke hva jeg skulle ha gjort der inne og jeg må faktisk skikkelig tisse men jeg er helt overbevist om at ingen av disse sjappene har en dass til meg, jeg kan ikke gå inn et sted som ikke har toalett akkurat nå, jeg må tisse før jeg spiser og jeg skal ikke spise idag.

jeg kjører meg vill i en time på toget. jeg tror jeg gjør det med vilje fordi jeg vil bli kjent med byen.
jeg trenger tid til å tenke, til å sitte stille til å være litt aleine.
 noen begynner å rive noe ned fra veggene, jeg skjønner det når hun som sitter ved siden av meg sier: "well, when the police comes all these people will be talking" og jeg sier: "why whats happenin" og hun sier: "some kids tearing down the plastic from the walls" og jeg sier "oh" og skjønner at hun snakker om alle de andre på toget, alle som sitter og hører på at toget blir ødelagt som ikke kommer til å si noe før polisen kommer og jeg innser at jeg må gå av, jeg er langt vekke fra hjemme, hjemme nå for tida og jeg spør dama hva neste holdeplass er og hun sier "alabama" og jeg aner ikke hvor det er men jeg vet jeg er altfor langt borte.

good bye blue monday

a kid that pees their bed at night
and a cat
and a bunny

and i am getting a purple wig!
                 - a purple wig!!

a kid that hugs me every morning
a kid that lets their hands run through my hair
tiny little fingers running through my hair

and i am learning how to cook in a kitchen with a cockroach infestation
browny shiny roaches
roaches that only come out at evening time

i don't like cats
but it eats the roaches

now i love cats
i love that cat

and
i see the m train pass my window before i go to bed
and i hear the m train pass our window while we are in bed

and
everything is new, everything is familiar
and nothing is new, everything is familar