Please, please, please, let me get what I want - the Smiths

So please, please, please
Let me, let me, let me
Let me get what I want this time

Historier uten ansikt, 1. utkast

Leppene dine ytrer en historie, om den melankolske skjebne, om den gledelige friheten. Jeg tror ikke på at historier har ansikt.

Min mor fortalte meg om flukten som har gjort meg til den jeg er i dag. Aldri har jeg fortstått det før, for det har ikke spilt en rolle. Når jeg sitter her i dag skjønner jeg at jeg må fatte at det ikke er jeg som har vært den sterkeste, men de som valgte å gjøre deres historier til min historie. Jeg var heldig, jeg er så heldig at jeg ikke forstår hvor heldig jeg er.

Jeg skriver ned og nikker og tenker: «Du er ikke alene, så fortellingen eier intet ansikt». Jeg lener meg tilbake og tenker: «Hvorfor skal din historie bli fortalt og snakket om, når du deler din historie med så mange andre?» Jeg ser opp på deg og tenker: «Historien din har ikke en ansikt for det er så mange av dere. Det er så mange av oss som deler historiene våre, sammen er vi like hjelpesløse – like sterke. Jeg er en del av din historie nå, så historien din har ikke et ansikt».

«Din historie er min historie, mamma, og min historie er din historie». Vi er ansiktsløse, vi er bare historier. Vi er ansiktsløse alle sammen, vi har bare lepper som ytrer historiene våre.