Thursday, June 9, 2016

Thursday, June 2, 2016

du, en løvetann

jeg tror det er flere likheter mellom meg og f.eks en løvetann. overflødig, men skapt med et potensiale. uansett hva, kommer jeg til å ønske å vokse til det ikke er mulig å vokse mer. det hender ofte at noen blåser vekk frøene mine, men så vokser jeg dem bare ut igjen. det er så ofte jeg blir tråkka på. jeg prøver å ikke være melankolsk idet jeg helbredes, men tenke at det er voksesmerter.  som regel er jeg lei meg når jeg har det vondt. jeg klarer ikke å være glad når jeg har det vondt. jeg hadde ikke trengt å bli tråkka på. hadde jeg bare fått lov til å være i fred, hadde jeg bare fortsatt å vokse oppover, fremover, større. men når jeg har vokst ut igjen, er det jo som regel med forbedringer. jeg har blitt sterkere. det er litt vanskeligere å skade meg nå. da hender det noen ganger at jeg syns det var fint å bli tråkka på, akkurat hardt nok til at jeg klarte å overleve.