til hun som skal få ekstranøkkelen

jeg trodde det ville bli oss to, oss to i oschlo, oss to et år til i denne byen. de to bestevennene som besøker hverandre og drar hjem sammen selv om vi kunne blitt lenger. vi tar hensyn, liksom. kan ikke be noe mer om det. kan ikke be om noe mer enn at vi tar trikken hjem tidligere fordi vi ikke kan risikere å møte de jentene og de guttene som trampet på hjertene våre og ikke lenger ringer oss.

jeg flytter inn på et rom i en større by hvor du ikke vil bo sammen med meg. du vil ikke lenger bare bo en busstur unna meg. men husker du da jeg sa du vil være den med ekstranøkkelen? jeg lover å fortsatt gi deg ekstranøkkelen. jeg lover å kopiere den og gi den til deg den første gangen du kommer til meg.

jeg lover at du fortsatt kan komme til meg når som helst, være hos meg når jeg ikke er der, ligge i senga mi med en bok og føttene på puta og se gjennom alle eskene jeg har plassert i kroken. når som helst. jeg vil fortsatt ha mange kopper og all verdens tesorter, og du kan få lov til å bruke hvilken som helst kopp.

og så om morgenen kan du sove lengre enn meg, og jeg vil vekke deg opp med speilegg formet i pepperkakeformer og appelsinjuice.

"du kan koke deg et egg uten å spørre hvis du vil, for det er mine egg og du kan få så mange du vil. de er kjøpt for å spises, og det er ingenting det egget trenger å bli brukt mer til enn på at du skal få spise det."

"tåke som hysjer på meg, føler det kommer til å begynne å regne - nå må vi være stille, vi må være stille og la regnet gjøre sitt - noen er sint, noen er sint, derfor er det grått når det regner, så vi må være stille - hører du ikke at tåken hysjer på oss".

støv

jeg ruller håndflaten mot fotsålen flere ganger, støvet faller av - i små streker - støv av lo og hår, og jeg tenker jeg burde støvsuge, men jeg støvsugde jo bare for noen dager sida og jeg skjønner ikke hvor alt dette kommer fra, dette konstante støvet - rotet og maset, det som får meg til å glemme dagene og formiddagene som er den beste tida på dagen, hva er det som kommer inn i livet mitt og gjør meg blind for alt det fine, nei virkelig, hvor kommer dette støvet fra

skulle ønske du ringte

det har gått over en uke nå og du har ikke ringt, vi har ikke sett hverandre og du har ikke ringt. jeg er sikker på at du ikke har tenkt på det, og det er greit - du har vært litt opptatt nå som det er sol og sommer, men jeg skulle ønske du hadde ringt. vi kunne tatt den pilsen og jeg kunne ha delt en pakke camel med deg selv om jeg egentlig ikke røyker lenger, men vi kunne ha sittet der og delt alt, øl, røyk og kjeks med ost, sånn som i fjor - husker du i fjor? da var det også sol og sommer, men det var oss to, og du glemte ikke å ringe - vi var en fin duo i fjor.

jeg trenger deg ikke lenger, det gjør jeg jo ikke. jeg gjorde det før. jeg tenkte at jeg ikke kunne være alene. jeg tenkte at du ville vært den personen jeg hadde tatt tog til istanbul med. men jeg ville jo egentlig aldri til istanbul med deg, jeg ville bare teste om du ville blitt med meg. nei, nå klarer jeg å være alene nå, jeg klarer det fint, men det er litt kjipt når du en gang betydde så mye for meg.

det går jo greit, men det er trist. du har vært opptatt og hatt det fint, men jeg vært alene og hatt god tid til å tenke. skulle ønske du hadde ringt, jeg vet det er lett å glemme, men jeg skulle ønske du ikke glemte meg. skulle ønske du hadde ringt når du sitter i parkene og ler, skulle ønske du husket da vi hørte på "beautiful boy" med ørene på gresset. skulle ønske du hadde husket at jeg også var gøy å være med, jeg skulle ønske du er der for meg nå som jeg ikke lenger vet om jeg er kjedelig eller gøy. jeg skulle ønske du hadde ringt, også kunne vi ha funnet ut av det sammen igjen, funnet ut av det i år også.

til dere alle

unnskyld, men hvis det er en ting jeg ønsker å si til deg nå så er det at du kan ta all den sommergleden din, all det humøret ditt som passer så bra til årstidene: jeg synes du skal ta det og stappe dem et sted sola sjeldent skinner og slutte å late som om det var noe annet enn at livet ditt var jævlig kjedelig i vinter, selv om du visste det ville bli fint med engang sola kom og hva FAEN er egentlig greia di, din lille irriternde dumme tenåringsklisje av et jævla fehode, skulle ønske jeg kunne se deg presset opp mot veggen og gitt et ultimatum, ikke et abstrakt et, et ordentlig et - liv eller død - ikke et sånt jævla pysete et hvor du tenker at du kan være dum og følge etter ham, eller du kan stå igjen og være en sterk og stor jente, men faen meg et ordentlig valg, et stort livsviktig valg, en av disse dritseriøse voksne situasjonene du egentlig skulle vært foruten, ja jeg skulle sett deg, din jævla idiot, jeg skulle likt å se deg vri deg selv i søvne uten å bevege på deg og ikke tenke på noen andre enn deg selv, du vet jo at alt det hjelpearbeidskøddet du holder på med, at det er et stort eksempel på hvor patetisk du er, hvor idiot du er som tror du vil få bra karma eller whatnot av å hjelpe noen svarte små barn og faen ta deg, de klarer seg, det går alltid som det går - skulle bare ønske du døde litt og kom tilbake, skulle ønske du hadde et problem som det ikke gikk an å løse over en kopp med kaffe din jævla rottelort

de sier at øynene er sjelens vindu, og det må jo være sant, for i øynene dine så jeg inn til meg, jeg visste det ikke da, men alt jeg så i deg var egentlig meg. alt det jeg hvisket deg i øret var ting jeg selv skulle ønske du hadde sagt til meg, og alle de berørelsene som var så mye mykere enn dine - jeg skulle ønske du var sånn mot meg, så varsom liksom - jeg skulle ønske du var sånn mot meg, jeg testet det jo ut selv, det var ikke så vanskelig, det var ikke så vanskelig å lyve for deg, du kunne jo bare ha gjort det du også, og hvis det var det du gjorde i utgangspunktet synes jeg du skulle ha spilt med litt til

i noen dager var jeg din og du min, og på de dagene rakk jeg å se meg selv gjennom vinduet, og jeg ønsket å falle sammen i dine hender fordi jeg trodde jeg kunne stole på deg - men jeg så deg jo i øynene, jeg så deg jo i øynene og noe hindret meg fra å begynne å gråte - og jeg trodde det var deg, jeg trodde det var deg og at venninnene mine hadde rett: jeg fortjente noe mer, jeg fortjente mer enn deg, men det var jo aldri det som var greia - jeg så i øynene dine og så meg, og jeg ville ha meg mindre mye mindre enn du ville ha meg og sånt kan man ikke for hva var det læreren din sa til deg under seksualundervisninga første året på ungdomsskolen: du må elske deg selv før du kan bli elsket av en annen, og det er jo helt sant, det er faktisk helt sant og jeg skulle ønske jeg innså det da jeg så meg selv i speilet - unnskyld - jeg skulle ønske jeg så det da jeg så meg selv i øynene dine - sjelens vindu, jeg skulle ønske jeg innså at det var det de mente da de sa at øynene er sjelens vindu, at sjela di blir gjenspeilt og du ser inn til deg selv for det er så viktig, det er så viktig at du kjenner deg selv før du lærer noen andre å kjenne

i must have lost myself somewhere on the way, but luckily i found that out at least

lette hender

hendene dine er så lette, jeg kjenner dem ikke lenger

og husker ikke lenger hvordan de føles
og jeg merker dem ikke lenger
og jeg kjenner dem ikke lenger

gi meg hånda di igjen,
for jeg kjente dem ikke sist gang

hva holder deg fra meg
hva holder deg fra meg

hvorfor er
hendene dine så lette,

hvorfor kjenner jeg dem ikke lenger