lettere søvnplager

jeg holder nakken opp med hånda ikveld, og blikket mitt ser ned, ned på den venstre hånda imens jeg holder hodet opp

og jeg savner trærne, jeg savner å kunne se ut av vinduet og se tretropper for ikveld, for skogen er medisin, mennesker kledd av, skogen vekk fra byen, opp i all den naturen er det enklere å føle seg bedre,

for i dag er en av de kveldene jeg ikke får sove fordi noe inni meg gjør vondt, jeg tror jeg tenkte at jeg har spist dritt hele uka og det er forseint, magen er for stor - men det er egentlig ikke forseint og uansett hvordan jeg ligger er det ingenting som føles godt og toget utafor bråker, skjærer meg i øret og jeg vil se trær, jeg vil tenke at alt det jeg tenker ikke betyr noen ting, ingenting mer enn at jeg bare finnes, for jeg har søren meg aldri sett et stygt tre - det finnes egentlig ingenting stygt, det finnes bare natur, men ikke i kveld, ikke i denne byen, ikveld er jeg noe så ekkelt, noe veldig dårlig og jeg vet ikke lenger hva det er jeg egentlig vil ha, hva det er jeg egentlig trenger.