jeg skal bo alene. jeg skal ha te i alle skap, jeg skal ha masse te på den ene kjøkkenbenken min og jeg skal ha masse masse kopper. store, runde, små - kopper med prikker og kopper med rare håndtak og kopper uten håndtak.
du kan få ekstranøkkelen. være hun jeg ringer når jeg har mistet nøkkelen min. være den som kan komme når som helst. den som kan komme uten å ringe på. hvis jeg ligger og sover når du har kommet på et overraskelsesbesøk kan du lese i en av bøkene mine, eller kanskje en av bøkene dine egne som du har lånt bort til meg og jeg har glemt å gi tilbake.
du kan koke deg et egg uten å spørre hvis du vil, for det er mine egg og du kan få så mange du vil. de er kjøpt for å spises, og det er ingenting det egget trenger å bli brukt mer til enn på at du skal få spise det.
(ps. det kan hende jeg blir litt irritert på deg en gang, men jeg vil heller være litt irritert på noen for å ha sluppet dem inn i livet mitt og lot dem ta den siste brødskiva enn å føle meg ensom fordi jeg aldri ville gi fra meg det jeg hadde)
jeg kommer ikke til å ha en kjæreste. jeg kan ikke se for meg at jeg har en kjæreste. jeg kan ikke se for meg at du har en kjæreste heller, men jeg kan se for meg at vi drar ut annen hver helg sammen med hverandre og kliner med hver vår gutt og snakker om det i en uke etterpå. også glemmer vi dem. også snakker vi i en uke om de store forelskelsene, de store hjertesorgene vi aldri ser ut til å komme oss helt over.
vi kan ha skrivefester. skrive med pc-skjermene vendt mot hverandre og la den andre lese det når vi er halvveis ferdige. "jeg kan rette på kommafeil du ikke kommer til å gjøre noe med, for det er bare sånn du skriver" og du kan fortelle meg hva du synes om min og jeg kan være enig. ( og vi skal være enige om at flyten er viktig, en tekst skal flyte - sånt er essensielt for et slikt vennskap, jeg tror ikke vi kunne vært de vennene vi er nå om en av oss hadde skrevet tekster som ikke flyr og flyter på samme tid)
det kan hende jeg føler meg ensom fordi alle andre har dratt (eller, de sier at de skal dra og jeg antar at de kanskje drar) og akkurat nå føles det som om det kanskje bare blir meg og deg igjen. det ser sånn ut, men det blir jo egentlig ikke sånn, for vi vet jo at det ikke er sånn det funker. folk går og andre tar over den plassen - en overgang man noen ganger ikke legger merke til.
men det er viktig det med te-en. jeg vil ikke at alle skal dra, men jeg får ikke gjort noe med det. helst vil jeg at alle skal bli også kan vi endelig skape den verdenen vi ønsker med grønne hager og lilla blomster og te. masse masse te. jeg ser for meg at jeg har masse masse te når jeg bor alene, det er ikke så vanskelig å samle på te, lettere enn å få folk til å bli - love deg selv at du skal elske dem når du egentlig bare ikke vet hvordan du skal skille vennskap fra glede og livsrus og kjærlighet.
jeg er så glad i deg og jeg er så glad du kommer til å være der. som den personen som aldri aldri sier at hun er for feit, som den personen som får meg til å glemme at jeg selv er feit (helt til du begynner å trene...)
du er den personen som ikke drar, den jeg ikke er redd for å miste. den personen som er en god venninne: den som alltid har nok å snakke om og til tider ingenting å snakke om. den som jeg kan le med. vi lar hverandre være alene selv når vi sitter rett ved siden av hverandre.
du er den personen som ikke gjør det vanskelig. den personen man kan være sammen med alene og alene sammen med.
