coffee and cigarettes helt aleine

jeg har gått forbi der du bor nesten hver dag de siste to ukene og tenkt: "ja, det stemmer, han stakk på ferie, jeg burde kanskje skrive et brev og sier at jeg har skikkelig lyst til å bli vennen hans når han er tilbake i oslo igjen"

men jeg glemmer det hver gang, og jeg tenkte egentlig at han skulle være borte skikkelig lenge, kanskje i fire uker og da ville jeg ha reist vekk, og jeg glemmer ham hele tida helt til jeg går forbi der hvor han bor.

og en dag sitter han der og prater med en eller annen fyr og jeg lurer på om alle vennene hans bare er fyrer, om de er sånne fattige kunstnere som holder på med et eller annet eksistensielt kunstprosjekt, de av den typen som får meg til å tenke: "wow, akkurat dette kan bare du holde på med fordi du er en mann, fordi du er en hvit mann som liksom ikke trenger å tenke på noe annet enn rom og tid og sted og din egen tilstedeværelse med mindre du ønsker å tenke på noe annet, imens vi andre må tenke på rom, tid, sted, vår egen tilstedeværelse, men vi må også tenke på den tilintetgjørelsen andre gjør av oss hele tida fordi vi ikke er hvite menn sånn som dere andre".

jeg liker deg jo skikkelig godt, jeg synes du virker skikkelig smart. jeg er lei meg for at jeg sikkert undervurderer vennene dine, de er sikkert bra mennesker. men det er jo faen meg jeg også, men jeg blir undervurdert hele tida så det jevner seg sikkert litt ut. jeg er bitter og sint, men jeg er ikke slem, men jeg kjefter hvis folk er teite og ikke lar andre danse aleine.

men tilbake til bare deg.

du skriver du også. og du snakker om skrivinga som om den er viktig for deg.
den er viktig for meg også.
selv om jeg ikke alltid sier det, er det det viktigste jeg har.
noen ganger tenker jeg at jeg er glad for at jeg fortsatt har begge armer og synet mitt intakt, for hvis ikke vet jeg ikke hva jeg ville ha gjort.
jeg kunne ha mista hørselen imorra og fortsatt skrevet om alle de lydene jeg har husker å ha hørt noen sinne.

om natta drømmer jeg at jeg er blakk og har flytta til seattle og jobber som eskorte og tar tattoveringer og er tilfreds, at jeg har noen venner som liker meg skikkelig godt og at jeg har et studielån opp til ørene, så mye at jeg får nok - jeg flytter til havna og bor i en container med en jeg også kjenner i det våkne livet.

om dagen drømmer jeg at jeg blir med deg hjem og at du er dominant og at jeg er underlegen og at du tar meg skikkelig hardt og biter meg på puppene og at du straffer meg for alle de tinga jeg gjør feil, for alle de gangene jeg prater for mye og ikke gjør de tinga jeg har sagt at jeg skal gjøre og du kaller meg udugelig og jeg er enig og så forteller du meg hvordan jeg kan gjøre opp for meg og så kommer alt til å liksom bli så mye lettere.