Miranda July && the future

mitt litterære og kunstneriske forbilde.

jeg så tittelen "no-one else belongs here more than you" og lånte boka. jeg forelsket meg i den og leste den opp for en kompis (en som jeg fortalte at jeg ikke ville miste ham, men nå er han borte og jeg er overrasket over hvor lite jeg føler) på brygga i lillestrøm imens jeg sa "er den ikke fantastisk? synes du ikke at den er helt forferdelig fin?"

også tok jeg med boka til berlin, leste den 100 ganger til, imens jeg satt på toget fra berlin til eisenach i 5 timer, imens jeg satt ved hagebordet vi brukte som spisebord i pirna fordi vi bodde i en leilighet som egentlig ikke hadde blitt tatt i bruk før vi gjorde det, og jeg leste den imens vi satt i en park i dresden og hørte på rar gitarmusikk fra en kar som satt under et svært kastanjetre.

og den ene dagen jeg hadde en rævdårlig dag fordi jeg hadde vært dum og de jeg trengte å snakke med ikke kunne være der for meg fordi de også var litt lei av mine dumheter, skulket jeg skolen og stakk til deichmanske. søkte opp navnet til forfatteren, fant ut at hun har laget en film. "me and you and everyone we know". stakk uinvitert bort til hun jeg skal på festival med i sommer, hun som hadde besøk fra verdens kuleste brite, fikk se en kul dans før jeg foreslo at vi kunne se filmen jeg hadde lånt. det var kaldt, det regnet og de lot meg ta en pause fra min hverdag på "bygda" og de ville gjerne se film, så jeg stakk bort og kjøpte norsk chips, saltsild og eventyrbrus (norsk brus) på deling og vi så filmen. filmen som er det rareste og fineste jeg noen gang har vært borti, den fikk meg til å fnise og gå inn i min egen verden.
den sa at det ikke var noe feil i å føle at verden setter deg litt til side noen ganger og plutselig var det greit å være alene.

i dag skal jeg se miranda julys andre film sammen med hun jeg skal på festival med i sommer. og jeg gleder meg veldig

det jeg digger ved july er at hun lar folk rundt henne ta en del av det hun lager. hun er ikke den som skriver en bok eller lager en film og ikke har lyst til å snakke om det siden, hun leker ikke mørk og mystisk

det er sånn jeg vil være. dette er viktig, tenker jeg. et verk er ikke bare krefter og energi, det er en bit av din personlighet og dine tanker, og jeg er en person som gir. det meste jeg gjør er for andre, for i andres glede finner jeg min egen tilfredsstillelse. det er jo også ganske egoistisk, men i det minste gir det meg muligheten til å tenke på andre samtidig som jeg tenker på meg selv.