man faller en gang og det å komme seg opp igjen etter fallet blir det største man har gjort noen gang. også faller man igjen, to, tre, fire ganger til, men det blir bedre mellom hver gang, men det er alltid like vanskelig å komme seg opp igjen.
hun ødela deg fordi hun trodde det ville være enkelt for deg. hun trodde du enkelt kunne komme deg opp igjen, du skulle være for smart til å ta deg nær av det hun sa, hun ville bare rope om hjelp og da hun ikke visste hvordan ødela, det deg og da hun faktisk klarte å rope, ropte hun feil.
vi skapte henne, de som ikke så at hun hadde det vondt, de som ikke så akkurat hvor vondt hun hadde det. hun hadde det fælt og tenkte at det ville rettferdiggjøre alt hun gjorde.
det går greit. det kan ikke gå noen annen vei enn greihetens vei, er du ikke enig? det ordner seg alltid til slutt, på et eller annet vis. det må jo det. hvordan klarer vi ellers å leve med oss selv?
No comments:
Post a Comment