"Drit i det. La oss dra til Stockholm neste helg i stedet".
"Tror du at du kommer til å gå lei av meg og forlate meg?"
"Tror du at du kommer til å forlate meg?"
"Nei, jeg har ingen planer om det".
"Nei, ikke jeg heller".
du veit hvordan jeg er. vimsete. jeg er en person som må være i bevegelse. jeg kan sitte stille, men jeg kan ikke være rolig. jeg er ikke en rolig person. noen ganger prøver jeg å tvinge det på meg, drikke beroligende te og sånt, du veit, ligge på gulvet og prøve å gå inn i seg selv - slikt funker ikke for meg.
jeg gjør ting som om tiden hele tida går imot meg. jeg ser for meg at livet er en vei med tiden som en vegg som beveger seg mot deg hele tida. noen mennesker står på det samme stedet i flere år og veggen beveger seg mot dem, men jeg er en slik en som beveger meg mot veggen. møter den nesten på halvveien. ikke bra. men jeg går så fort.
det er ganske viktig for meg at du lar meg være sånn. det er bare en ting du får kritisere meg for, og det er det at jeg snakker for mye. men ikke påpek det mer enn kanskje en gang i måneden. det er ganske sårende det også, det kan hende jeg slutter å prate.
det kan jo hende du er en av disse syke menneskene som er sammen med meg for å kunne kontrollere meg. kanskje du faktisk vil se hvor langt det kan gå. men det tror jeg ærlig talt ikke, jeg er ganske flink til å skille taperne fra de kule. i hvert fall etter at jeg har kommet meg over dem.
spontani -
"Tror du at du kommer til å gå lei av meg og forlate meg?"
"Tror du at du kommer til å forlate meg?"
"Nei, jeg har ingen planer om det".
"Nei, ikke jeg heller".
du veit hvordan jeg er. vimsete. jeg er en person som må være i bevegelse. jeg kan sitte stille, men jeg kan ikke være rolig. jeg er ikke en rolig person. noen ganger prøver jeg å tvinge det på meg, drikke beroligende te og sånt, du veit, ligge på gulvet og prøve å gå inn i seg selv - slikt funker ikke for meg.
jeg gjør ting som om tiden hele tida går imot meg. jeg ser for meg at livet er en vei med tiden som en vegg som beveger seg mot deg hele tida. noen mennesker står på det samme stedet i flere år og veggen beveger seg mot dem, men jeg er en slik en som beveger meg mot veggen. møter den nesten på halvveien. ikke bra. men jeg går så fort.
det er ganske viktig for meg at du lar meg være sånn. det er bare en ting du får kritisere meg for, og det er det at jeg snakker for mye. men ikke påpek det mer enn kanskje en gang i måneden. det er ganske sårende det også, det kan hende jeg slutter å prate.
det kan jo hende du er en av disse syke menneskene som er sammen med meg for å kunne kontrollere meg. kanskje du faktisk vil se hvor langt det kan gå. men det tror jeg ærlig talt ikke, jeg er ganske flink til å skille taperne fra de kule. i hvert fall etter at jeg har kommet meg over dem.
spontani -
tet. er viktig. jeg vil aldri vite nok om deg. jeg kjeder meg så fort. skjønner du? selv når jeg ber deg fortelle hemmeligheten dine, vil jeg bare vite nok av dem. jeg vil ikke vite alt på en gang. hvis jeg kjenner deg så godt kan du bli forutsigbar. henger de to tingene sammen, sånn egentlig? kan du overraske meg selv om jeg vet hvem du er? spontanitet. er viktig.
jeg vil ikke alltid vite hva du skal gjøre. overrask meg. bare ha tid til meg når jeg trenger det så vil jeg alltid ha tid til deg når du trenger meg. la oss møtes utenfor ytterdøra og le, tenke "oi, visste ikke at du var ferdig på jobb allerede nå," ta et skritt bakover og marsjere hånd i hånd ned til kinoen. seriøst. la oss gjøre det.
jeg vil ikke alltid vite hva du skal gjøre. overrask meg. bare ha tid til meg når jeg trenger det så vil jeg alltid ha tid til deg når du trenger meg. la oss møtes utenfor ytterdøra og le, tenke "oi, visste ikke at du var ferdig på jobb allerede nå," ta et skritt bakover og marsjere hånd i hånd ned til kinoen. seriøst. la oss gjøre det.
bare la oss gjøre det. la oss ikke kjede oss. la oss bli gamle sammen fordi vi alltid tenkte vi kunne toppe lykken. seriøst. la oss gjøre det.
No comments:
Post a Comment