hjernens hemmelighter og dine røtter

Visste du at hjernens hovedoppgave er ikke å huske, men å glemme. Den skal selv lage vei for nye tanker og gi slipp på gamle - slippe fri og gi plass. Men om hjernen prioriterer riktig, det vet jeg ikke, og det tror jeg ikke – eller så vet ikke hjernen hva som er bra for meg eller så er det det at noen oppgaver ble hjernen aldri forberedt på å måtte behandle.

Kanskje vi ønsker å huske det vi egentlig burde glemme, kanskje det er der problemet ligger. Kanskje vi ønsker å huske de verste øyeblikkene i livene våre slik at vi kan hente dem fram de gangene vi tror vi trenger dem. De gangene man trenger å minnes jævelskap for å føle seg verre, for å minnes ensomhet for å kunne innse virkeligheten. Minnes det som holder deg tilbake, minnes røttene som holder deg plantet til jorda, men det tar tid før du innser at i motsetning til andre trær vokser røttene dine dypere enn trekronen din vokser høyere.

Det er det minnene du holder hemmelig gjør med deg. De sannhetene du ikke lar andre få vite – de spiser deg opp bit for bit fra magesekken og opp, og legger igjen sorte hull som spor, de isolerer deg og gjør deg gal og ingen vil noen gang få vite hva de har gjort med deg.