vi skal ikke holde hender

jeg har aldri forstått hvorfor folk holder hender når de går bortover en gate, jeg har prøvd det samme og jeg skjønte ikke hva som var så fint med det. man får bare ikke hendene til å henge riktig, alt er i veien og hva med folk som har det travelt og må komme seg forbi? vi skal ikke holde hender, men vi skal være nære hverandre på så mange andre måter.

du skal gjøre meg glad og jeg skal gjøre deg glad. jeg skal smile når du kommer inn i rommet, smile et fint smil jeg bare skal klare å smile når jeg ser deg. du skal reise deg opp hver gang du ser meg, som om jeg er den eneste du har ventet på hele tida - du satte deg bare ned fordi det fortsatt var en stund til vi skulle møtes og hadde du stått oppreist imens du ventet på meg ville du blitt sliten.

jeg skal jobbe på en kafé i berlin og etter at jeg er ferdig på jobb skal jeg sette meg på kafeen på den andre siden av gata. jeg skal sitte og skrive i kanskje 2 timer før du kommer og når du kommer skal jeg smile og du skal klemme meg og si "jeg er skikkelig sliten" også skal jeg si: "hva har du gjort i dag?". da vil du si: "du vet, bare skole, jobb, mye å gjøre, har egentlig ikke tid til noen ting lenger men helga med deg blir bra, da finner vi på noe gøy. vi drar og bader eller noe sånt". og da kommer jeg til å ønske å si: "jeg liker ikke å se meg selv i badetøy, kan vi ikke heller dra på kino". så jeg sier heller: "kan vi ikke heller dra på kino, det har kommet ut en ny film om en jente som ble seksuelt misbrukt da hun var liten, jeg har hørt den er fin". og da skal du riste på hodet og si: "du er så gal, jeg skjønner ikke hvorfor du alltid skal se sånne filmer, men vi kan godt gå og se den så lenge du lager middag". og da skal jeg smile og si: "ja, und dann können wir zuruck nach mir gehen und vielleicht können wir die letze flasche rotwein von italien trinken?".

du skal nikke, også skal du lene deg over kafébordet og spørre meg hvordan det går med meg og jeg skal si at jeg har hatt det fint, at det var fint på jobb og at jeg også gleder meg til helga. "jeg har skrevet noe," skal jeg si og du skal spørre meg om du kan få lese det og da skal jeg si: "jeg skal skrive det ferdig til helga så kan du få lese det da". du skal fortsatt ligge lent over bordet, fine elskede deg, og da skal jeg stryke hånda di forsiktig, begynne ved håndleddet og føre fingrene mine forsiktig helt ut til fingertuppene, en etter en. også skal jeg si "kanskje vi kan dra hjem til meg," for jeg ser jo at du er sliten. du blir med, du tar med deg skulderveska di og jeg tar min lille blå sekk på ryggen og vi skal gå hjem i regnet i berlin (er du klar over hvor vakker berlin er i regnet?). vi skal ha på oss hettene våre for jeg risikerer ikke å bli syk og ikke være frisk nok til å kunne være sammen med deg kommende helg.

vi skal være glade i hverandre, du skal være like glad i meg som jeg er i deg og det skal være enkelt og ukomplisert. ingen rare venner, ingen sjalu venner, ingen falske venner som skal pule deg den ene helga jeg er i københavn og besøker en gravid venninne, du skal like meg for den jeg er og se bort fra usikkerheten min og jeg skal se bort fra evnen du har til å være så veldig nærtagende noen ganger.