komplisert teit

du kjenner meg ikke godt nok. du vet ikke hvorfor jeg er så redd for å se deg i øynene når jeg faktisk kan ta deg mellom bena uten en eneste bekymring.

du tror at verden er sort-hvitt, jeg tror at hver eneste lille bevegelse har en historie bak seg. jeg tror at hver eneste lille detalj egentlig betyr noe annet enn det den selv sier at den er.

jeg tror ikke at en person som smiler skjevt og aldri egentlig klarer å oppnå øyekontakt bare er nervøs, jeg tenker alltid at dette mennesket er livredd et eller annet som ingen andre har lett for å forstå seg på.

jeg tror ikke på det at man bare kan legge seg fra en tanke, for mine tanker spiser meg opp innvendig - bit for bit.

du tror at du kjenner meg, at det er enkle grunner til hvorfor jeg er som jeg er, men jeg vet du ikke gjør det og jeg blir så lei meg når du tror jeg er så enkel. at jeg er så enkelt teit.