“Jeg skulle ønske jeg hadde følelser for deg og vi kunne vært sammen,” sa han. “Tenk så fint det hadde vært. Jeg kan snakke med deg på en måte jeg ikke kan snakke med noen andre, jeg bryr meg så utrolig mye om deg og ville aldri gjort noe for å såre deg, men jeg har fortsatt ikke lyst til å være sammen med deg,” sa han.
Jeg turte ikke å se på ham imens han sa det, men øret mitt berørte puta hans og jeg hørte de småskarpe lydene en pute lager når man beveger på hodet, så jeg visste at han rørte på hodet imens han sa det. Jeg kunne se for meg at han så opp i taket, ristet på hodet med kjappe bevegelser og uten å blunke imens han sa at han ønsket å være kjæresten min, men ikke visste hvordan.
"Jeg skulle ønske det jeg også," sa jeg og lukket øynene.
åh. dette er definisjonen av noe så utrolig vakkert og så utrolig trist på en gang.
ReplyDeleteeller når han sa at han ikke var forelska i meg, eller når han sa at han hadde vært det, i begynnelsen. eller når han andre sa at det var kaos i hodet hans, og at han ikke visste hva han ville...
ReplyDelete