Thursday, November 24, 2011

takk?

jeg kommer på at du lot henne vokse på sin usikkerhet, ved å gjøre henne så usikker som du gjorde. du gjorde henne irritert, perpleks, så utrolig frustrert -

hun fulgte etter deg, helt til hun ga opp.
hun sluttet aldri å gå etter deg, hun ga opp (og det er en stor forskjell mellom de to tingene).

og da du kom tilbake, det var da hun kunne bruke den usikkerheten du ga henne til sin fordel, hun skjønte hva hun hadde gjort galt, nemlig det å ikke stole på seg selv, så på en måte så vil jeg takke deg for at du gjorde henne mer selvsikker av sin egen usikkerhet.

1 comment:

  1. nok en gang sitter jeg her og leser dine vakre ord. vet ikke hva mer jeg kan si enn at du skriver sannhet, kompleksitet med slik enkelhet. Tanker du ikke før har tenkt virker som en selvfølge etter de er forklart av deg.

    til svar på dir spørsmål kan jeg si at jeg har vel nettopp startet å skrive igjen, jeg forsøker meg på ærlighet denne ganger - de sier tross alt at den varer lengst. jeg skriver når jeg kan, og når jeg ikke vet hva jeg føler før det står foran meg sort på hvitt, om det kan være et svar

    ReplyDelete

Blog Archive