we shall meet in heaven

det er litt rart egentlig, hvordan jeg aldri så mamma gråte da jeg var et lite barn. senere har jeg funnet ut at den ene broren hennes var barnesoldat, at moren hennes døde av forgiftning etter en ulovlig abort, faren var alkoholiker, og da jeg var 5 fikk mamma beskjed om at den yngste søsteren, hun som droppet ut av universitetet for å bli soldat, døde i et slag.

"siste dagen før jeg dro, tryglet hun meg om jeg kunne sy en kjole til henne av all reststoffet. jeg sa jeg ikke hadde tid, men jeg lovte å komme tilbake en dag og sy en kjole til henne". des11

de sier jo at barn får med seg mer enn det de voksne tror, men jeg fikk aldri med meg de store hemmelighetene, jeg visste aldri at noe var galt, jeg hadde nok med meg selv. jeg hadde nok med å være annerledes, nok med å ikke ha nok venner, nok med ikke å tore snakke høyt i klassen, nok med den ekle følelsen hver gang jeg skulle på skolen, nok med å være en minoritet blant andre minoriteter - prøve å finne ut hvordan man kunne være seg selv i en verden hvor de fleste enten var nordmenn eller muslimer og jeg var den eneste som ikke var det. jeg hadde nok med å finne en utvei allerede som 6-åring på det livet jeg fikk utdelt.

6 år, arnljot gellines vei 31: jeg husker at mamma smørte de strekene på leggene mine som var røde, de som var hovne etter bambustangen, at hun smørte dem inn med sesamolje. og den dag i dag er det kanskje noe av det jeg husker best, at sesamolje lindrer all smerte.

"men jeg har også bare sett bilder. og hun er vakker. kanskje når vi er hos onkel, han har sikkert noen bilder. for de studerte jo sammen i en liten stund. nei, hun sa ikke fra til noen at hun skulle dra. men hun prøvde visst å snakke med den eldste tanta vår om det, men hun begynte jo å gråte og nektet henne å dra, men så dro hun likevel". des11

men jeg husker ikke at mamma gråt noen gang - hvor i helvete var jeg egentlig? hvordan var hun så mye i min verden, og jeg aldri i hennes?

jeg var 5 da tanta mi ble borte. men hvor var jeg egentlig? og pappa som inviterte søstrene sine på mat den dagen, for han støtter ikke krig og synes det skal feires når soldater dør - herregud, stakkars stakkars mamma, hun må jo ha gråtet - og hvorfor fikk jeg aldri med meg dette?