meg

jeg er hun som skal besøke søsteren sin som ble født et år senere enn seg selv i belgia. det første hun gjør er å finne en kiosk (imbiss) inne på togstasjonen, men de har ikke tobakken hun vil ha - da ble det en 25-pakning for 5 euro - gå bort til informasjonen og spørre etter en billett til eisenach (der martin luther bodde og skrev tesene sine) og dama snakker ikke engelsk og jeg må si "ein karte zu eisenach" - min dårlige skoletysk jeg ikke har brukt på over et år. hun skjønner det jeg sier, og svarer at jeg kan komme meg ned dit på 2 timer for 70 euro, eller 4 timer for 40 euro, "aber then you must change 4 times". jeg tenker at det går fint, for jeg har med bøker - miranda july og en annen bok jeg ikke lenger husker hva var - og skrivesaker. jeg setter meg på toget, og på det første toget snakker jeg med en tysker på tysk, og overhører at de som sitter to seter foran meg er fire norske menn fra rælingen på guttetur.

jeg er den jenta som setter seg på et tog som kjører i flere timer bare fordi hun trenger litt tid alene - så mye jeg egentlig hater å være på tur med andre - late som om jeg liker noe, late som om jeg alltid er så keen på å gjøre noe gøy - nei, noen ganger er det greit å bare sette seg på toget, lene seg tilbake i de mange setene.

for toget er fint, fra toget ser jeg alle de forskjellige trærne og de rare husene og tau med klær som henger på og ser jeg godt nok etter og leser fort, ser jeg også hva ungdommen bryr seg om i de forskjellige byene jeg kjører gjennom, det de har malt på i så mange forskjellige farger som glitrer.

jeg setter meg alene på tog fordi jeg trenger å tenke over det jeg gjorde for to måneder sida, det jeg skal gjøre de to neste ukene og hvor jeg kommer til å være om to måneder fra nå av.