teach me how to be.

jeg tror jeg og vennene mine har den kuleste læreren i hele verden.

han sier mange fine, vakre og kule ting, og i dag sa han noe ekstra kult.

"jeg tror studietida var den perioden i livet mitt jeg nøt mest som et enkeltmenneske. ikke det at livet ikke er fint nå, men når man starter en familie så er livet fint på en annen måte".

"nei, det er altfor tidlig å bestemme seg for hva man skal jobbe som".

meg: "men føles det ikke feil å oppfordre oss til å leve livet, men ikke gjøre det selv?"
han: "som hva da?"
meg: "nei, sånne ting som reise. for du sier ikke rett ut at vi skal ut og reise, men du vil jo at vi skal lære om verden og de forskjellige tingene som finnes der ute, men hvorfor er du her og ikke der ute selv? er ikke det vanskelig? jeg er en person som får lyst til å gjøre akkurat det jeg har lyst til å gjøre, så jeg vet ikke om jeg hadde klart å bare snakke om det."

han: "å, sånn ja. jeg har nettopp begynt å lese den nye biografien til george harrison. (...) jeg får bare lyst til å dra, jeg får bare så lyst til å sitte og meditere langs ganges".

takk.

(denne sangen gir meg lyst til å danse og leve, takk george harrison, og takk lærer).