før tenkte jeg at:
jeg var hjertet du alltid glemte at du hadde
eller
at jeg var stearinlyset du ville tenne på den dagen strømmen gikk hos deg
“jeg er her for deg. i dag, i morra, neste uke, neste måned, neste sommer, neste vinter – nå og for alltid. jeg skal vente på deg helt til du trenger meg, jeg lover”.
men nå vet jeg at
at jeg aldri var hjertet ditt, jeg fikk ikke engang et hjerterom, og ikke fikk jeg henge i en av arteriene dine heller
og strømmen gikk kanskje aldri hos deg, for jeg forble i den skuffen på kjøkkenet sammen med alle de gamle kvitteringene og spikkekniven til faren din
jeg var ensom i ditt samvær. jeg kastet bort hjertet mitt og lot deg ta plass, og det var aldri din skyld at du aldri kom, for når jeg ser tilbake, så ville du på ingen måte funnet fram uansett.
No comments:
Post a Comment