du tar på meg med tørre fingre og jeg tenker at du kan få oljeflekker på deg, jeg som er dekket av et sort lag, jeg er ikke tørr sånn som deg. jeg vil advare deg om at du vil passe på deg, men så tenker jeg på hvor enkelt det vil for deg å være å tørke bort de små sporene jeg setter igjen på deg uansett.

jeg sier så mye og jeg skulle ønske jeg var et av disse menneskene som snakket en gang i året og ble husket for det de sa, i stedet så drømmer jeg om en tulling jeg kan dele seng med som aldri vil være fin nok uansett, for egentlig, finnes han jeg har så lyst på der ute? jeg er så forvirra og jeg skal innrømme at jeg ikke kjenner denne verdenen lenger.