on smoking

Jeg likte ikke smaken av røyken i begynnelsen, men jeg ble vant til det og etter en stund ble den bare en del av ventepausene. De gangene jeg satt alene pustet jeg ut røyken og så den alltid forsvinne, det var jo vakkert å røyke - og så luktet det godt.

Jeg røyket alltid opp halve sigaretten i normal tempo, også fulgte jeg med på den og kunne ikke vente med å bli ferdig, så jeg røyka fort.
Kunne ikke vente med å bli ferdig - kaste den ned og tråkke på den, ta et skritt tilbake og gå videre. Men hver gang glemte jeg hvordan jeg alltid tenkte at det var meningsløst å røyke, og jeg kom aldri på det før jeg stod der med lighteren i den ene hånda igjen, tente på og trakk inn igjen.