innsikt//jegerikketeitsomholdertilbake

jeg har gitt den lyserosa kjolen med blomster til søsteren min fordi jeg ikke vil tenke på deg - jeg har byttet sjampomerket fordi du hadde det samme merket i dusjen din og den håndkremen jeg kjøpte den sommeren det var oss, den bruker jeg bare om vinteren

jeg skammer meg over det, men noen ganger håper jeg fortsatt på at du skal komme inn døra på det utestedet jeg sitter på. men jeg har ikke tenkt på hva som skal skje etter det. jeg tenker det kanskje vil gjøre vondt, selv om jeg har møtt deg flere ganger siden sist og jeg har ikke følt noen ting - verken sinne eller glede - men jeg er fortsatt redd for at neste gang skal være den gangen det gjør vondt, kanskje neste gang er den dagen du sier unnskyld og graver i gamle sår - kanskje neste gang er dagen jeg er så full at jeg spør hva i helvete du tenkte med da du gjorde det du gjorde, kanskje neste gang er dagen jeg tør å spørre om du noen gang var glad i meg og finne ut av hva jeg gjorde feil og hvor det gikk galt

jeg tenker på deg noen ganger når jeg ser ting som minner meg om deg, når jeg hører på den sangen vi kysset til eller når jeg kjører forbi schous plass - sånne ting minner meg om deg og jeg bare venter på at du skal dukke opp, og uansett hvor jeg er, om jeg ser en med den samme gange som deg eller en som har det samme håret som du hadde, eller eier et av klesplaggene du hadde - om det så er 3 timer unna hjemmet eller en 13-timersflytur unna i et annet kontinent, vil jeg fortsatt stoppe opp fordi det starter å prikke i hjertet og når jeg har roet meg ned igjen vil hjerte banke fort, men jeg vil klare å gå videre igjen - for jeg skjønner, jeg skjønner at det ikke er deg - du er ikke her lenger og det er ikke sånn at du følger etter meg heller

jeg er over deg, jeg er helt over deg, men jeg er ikke over det at du var så feig og slem og jeg skulle ønske det hadde vært oss to gjennom tykt og tynt og ikke bare det tykke