#3

du veit den følelsen når du våkner opp hos venninna di og du kjenner at noen sølte øl i håret ditt kvelden før og buksa di ligger vrengt på gulvet. du slår på lyset, finner jakka di og prøver å ikke bråke for mye -vil ikke at noen skal våkne, vil ikke si ha det til dem - orker ikke å snakke med dem.

du sjekker etter om lommeboka med småmyntene, bibliotekskortet og månedskortet fortsatt er i lomma før du låser deg selv ut, går til bussen og du tenker at gardistene burde fått lov til å smile, "det ville gjort dagen min litt bedre" - gjort det litt bedre når du litt senere sitter og venter på bussen og du har den ekle ånden som hadde vært så mye bedre om du hadde hatt evnen til å huske å pusse tennene når du er drita.

men jeg var ikke bakfull den dagen jeg mistet jomfrudommen, men det føltes fortsatt som å vente bakfull på bussen. to følelser jeg klarte å koble sammen etter å faktisk ha ventet på bussen i skitne klær med rødvinsflekker.

jeg hadde kanskje ikke øl i håret, og jeg hadde faktisk pusset tennene - etter at vi hadde hatt sex for første gang gikk jeg inn på do og vasket hendene, men jeg vasket meg ikke i ansiktet - jeg ville ikke ødelegge mascaraen og pudderrestene. så tok jeg litt tannkrem på fingeren og pusset tennene.

også gikk jeg inn til ham igjen, han som lå under dyna med gitaren over seg. spilte "mad world" av gary jules for meg av en eller annen grunn. jeg satt ved siden av og tenkte at "nå ødelegger han sangen for meg, den fine og skjøre sangen jeg hører på hele tida, han ødelegger den," tenkte jeg og ble sur. (men han ødela den ikke. jeg hører fortsatt på sangen noen ganger, og jeg tenker aldri på ham.)

jeg spurte om et glass vann som jeg fikk. så gikk vi inn i stua og jeg så på babybildene av ham som hang på veggen og sa: "du var jo til å spise opp!" og han smilte.

også stod jeg utenfor døra inn til leiligheten deres igjen, leiligheten til den lille familien på tre, og jeg sa "kanskje vi sees igjen i sommerferien". han kysset meg og jeg synes det var unødvendig - vi er ferdig nå, tenkte jeg.

jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre for få leppene hans unna meg, så jeg konsentrerte meg om hvordan han lukta når han var naken og hva han luktet med klær på. da det hadde gått mange nok sekunder, tok jeg et skritt tilbake, smilte og sa ha det.

fire timer senere stod jeg på bussholdeplassen og lurte på om menneskene rundt meg kunne se om jeg var en annen person nå enn den jeg var da jeg stod opp tidligere den dagen. men jeg kjente jo ingenting til forskjellene selv, så jeg antar at de ikke så noe de heller.

det å miste jomfrudommen, det skulle liksom være så stort - i alle filmene gruer de seg jo til å 'do it for the first time'. og mine bestevenninner hadde pult og superparet i parallellklassen hadde til og med hatt sex på skoledassen. men nå skjønner jeg hvorfor mine venner aldri snakket om 'første gang'. når du først har gjort det, vet du hvor lite det er.
det bare er jomfruer og kristne som snakker om jomfrudommen som om det er noe stort.

jeg stod på bussholdeplassen og livet var en film uten bakgrunnsmusikk, for det var ingenting kult eller vakkert i å miste jomfrudommen, men det skjedde -

det å miste jomfrudommen var like stort som å våkne opp skitten hos venninna di og vente på første buss hjem fra byen med tre andre som du ikke aner hvor kommer fra.