jeg pleide å grine så mye at puta ble våt og putevaret smakte salt i flere dager senere og er det ikke rart hvordan man blir så vant til de sorte maskaraflekkene at man ikke orker å bry seg om å bytte putevar fordi det ser så ekkelt ut.
14: først gråt jeg og tenkte på hvor mange dager det var til jeg fylte 18, også tenkte jeg på hvor fint det ville være 18 og kanskje ha en kjæreste jeg kan ringe når jeg har det vondt, han vil helt sikkert si at han er glad i meg og at han vil redde meg og at jeg fortjener bedre.
jeg var fjorten. jeg trodde på det å bli voksen og det å flytte hjemmefra, det å fylle 18 og ha gode nok venner.
nå er jeg 18 med gode venner, men jeg tror ikke lenger på det å bli voksen og kjærligheten som venter meg - den gutten som skal holde meg i hånda når jeg griner, han finnes ikke - jeg griner og jeg griner og jeg griner (av grunner som fortsatt ikke kan nevnes)- 1) fordi det gjør vondt i hodet, magen og hjertet 2) fordi jeg husker hva jeg tenkte da jeg var 14 og føler meg plutselig så dum når jeg innser at den patetiske kjærligheten hvor gutten holder deg i hånda, trøster deg, kysser deg i panna og sier du er bra nok ikke eksisterer, ikke faen om den eksisterer og jeg griner så mye at jeg ikke får puste
(det eneste som egentlig betyr noe er at jeg vet at jeg fortjener bedre, tror jeg - alt annet er bare en illusjon du leser om i bøker for tenåringsjenter som har det vondt)
or perhaps it's because he loves me too,
even though his love harms me
and his love harms him
it is still love
and i know
and i know
and i know
i'd rather be lonely and freethan loved and held captive
jeg kan godt steppe inn som erstattning. kysse deg i panna og si at du er god nok. det vil selvfølgelig ikke være det samme, det veit vi begge, men jeg mener det jo. og av egen erfaring veit jeg at all slags bekreftelse, uansett fra gutt, jente, bare en bekjent eller fra mora di, føles bedre enn ingen bekfreftelse når man først er ulykkelig.
ReplyDeletemen siden vi ikke ser hverandre nå kan jeg heller skrive det her. at mitt inntrykk av deg er at du fortsatt, som alltid egentlig, er utrolig bra, kul og morsom. og jeg liker det hver gang du skal besøke søstera mi men kommer før henne hjem, for det er alltid så hyggelig å prate med deg.
og ps. jeg så deg her om dagen. jeg var på vei hjem fra jobb og så deg fra bussen. jeg kjente deg igjen på skoa. du skulle treffe A, det visste jeg. men håpet egentlig at du skulle treffe henne hjemme sånn at vi kunne møtes på veien når jeg hadde gått av på holdeplassen. :)