#2

'tenk så vakre vi er sammen og tenk så vakkert det er at du lar meg være din, takk for at du ga meg en sjanse og takk for at du er litt eldre, takk for at du vil kysse meg og takk for at du vil ta på meg og takk for at du hører på meg, takk for at du sier jeg er pen uten sminke og takk for at du vil dusje med meg, takk for at du lager mat til meg og takk for at du deler den beste frokosten i verden med meg, takk for at du deler alt med meg og

takk for at du smiler før hvert kyss, takk for at du kysser meg hver gang før jeg går ut av rommet, takk for at du ler av det at moren din hørte oss da hun kom hjem fra jobb forrige uke, takk for at du tar meg ømt den dagen du har besøk, takk for at du tenkte på meg hvert minutt den ene helgen vi ikke så hverandre i det hele tatt og tusen tusen takk for at du har lyst på meg.

hver gang jeg kjører forbi bussholdeplassen jeg gikk av på de gangene jeg skulle til deg, lurer jeg på om du vil komme på. du veit, den bussholdeplassen du fulgte meg til når jeg skulle hjem, der jeg ikke kunne kysse deg fordi jeg var for redd for at onkelen min ville se meg. jeg fikk alltid det siste kysset hjemme hos deg, husker du det?

husker du den ene dagen i en eller annen bakgård i oslo, hvor jeg fikk noe i øyet og jeg ba deg blåse og du blåste to ganger før du sa 'noen ganger er du akkurat som et barn'.
det regnet ikke den dagen, men lufta var fuktig og det var tåkete. det føltes liksom som om det kunne begynne å regne når som helst, så vi fant en bakgård med store trebenker og et tak. det føltes som om klokka var fire, men den var bare tolv, og jeg kan ikke si så mye mer om lufta - jeg skulle ønske jeg hadde målt fuktigheten i lufta den dagen - men jeg kjenner den i hvert fall igjen de gangene det er sånn.
de dagene jeg egentlig ikke har lyst til å dra ut fordi det er så stygt vær, men jeg drar ut fordi jeg har planer - jeg tenker ikke på deg før jeg går ut av døra og lufta treffer meg, det er først da jeg tenker på deg, og da er det forsent å snu, så jeg prøver bare å sykle så fort som mulig sånn at jeg slipper å tenke på deg snarest mulig.

og hvordan har det seg egentlig sånn at det alltid har vært fint vær på de styggeste dagene i livet mitt - jeg kunne skrevet en lang liste. men den dagen du sa du var lei for det var jo en av de fineste dagene den uka, kunne du ikke valgt å si det til meg en dag det regnet, en dag som hadde passet bedre til stemninga du ville lage - jeg klarte ikke å fatte det du sa fordi det var så fint vær, skjønner du ikke det.
men det fine været hindret deg ikke i å si du visste jeg var forelska, at du ikke var klar for et nytt forhold og at du ikke ønsket å såre meg, hva faen var det du egentlig tenkte på da du sa det - hvordan gikk jeg fra å være så yndig i dine øyne til at du følte så lite for meg at du kunne fortelle meg at du ikke ville såre meg.

vi var ikke lenger venner etter den dagen, du visste det da du sa det - hvorfor løy du og sa at du ville være venner med meg når du brydde deg mer om dine følelser enn mine - for det er jo det du gjør når du får dårlig samvittighet og hvis du virkelig hadde brydd deg så hadde du blitt. du hadde blitt når du visste hvor mye jeg slet og hvor vondt det gjorde da du dro. jeg mistet den jeg hadde hatt nærmest - er du klar over hvor ekkel jeg følte meg den dagen du sa jeg kunne kysse deg alle steder bortsett fra på munnen.

hadde vi fortsatt vært venner hadde du aldri sagt det du sa, hadde vi fortsatt vært venner hadde du aldri gjort noe sånt mot meg, hadde du brydd deg sånn som du gjorde noen uker tidligere hadde du strøket meg på armen og sagt at det ville gå bra istedet for å fortelle meg at du ikke kunne forelske deg i meg lenger.

to år senere er jeg glad jeg ikke fikk fortalt deg hvor glad jeg var i deg. jeg er ikke glad i alle de små fine tingene vi gjorde sammen, som hvordan du fikk magen min til å kile. eller hvor glad det gjorde meg da jeg klarte å kysse deg på de riktige stedene. eller hvor glad jeg ble den gangen du vekket meg med sjokolade, selv om det var fruktnøtt og jeg hater sjokolade med fruktbiter.

to år senere er jeg heller glad jeg ikke fikk fortalt deg hvor forelsket jeg var i deg. jeg tror det uansett hadde gitt deg enda dårlige samvittighet for måten du kuttet meg ut på. du skulle bare ha ventet litt til, så hadde vi fått det bra - men sånn ble det ikke, sånn blir det ikke, så derfor er jeg glad jeg aldri fikk fortalt deg hva jeg egentlig følte.'