Vi møtes for tredje gang en høstnatt. Hun smiler farlig søtt og inviterer meg inn med de gode øynene sine. Jeg takker ja med en klem og hun forsegler det hele med et kyss.

Fritatt, fratatt.

Jeg tror jeg mistet pusten.
Men hun kan ikke ha mistet pusten, for hun går tilbake til å smile det farlige søte smilet sitt.