jeg savner deg

jeg merker at jeg må spy og jeg venter på det og ber en stille bønn om at jeg ikke må spy på bussen. men så gjør jeg det, jeg spyr og later som ingenting, det er rødt som blod (rødvin) og jeg savner deg skikkelig skikkelig fordi fingrene mine stinker og jeg lukter spy og jeg er så sliten.

jeg savner at du holder meg tilbake, gjør meg stor ved å gjøre meg til din venn, gjøre meg til en liten ball som du tar inn i deg, si at 'du er full, du kan ikke gå nå!' også lover du meg å få meg hjem igjen til den tida jeg skal være hjemme og lar meg prøve å gå en rett linje for å bevise meg selv at jeg faktisk er full og borte.

også holder du tilbake håret mitt imens jeg spyr og du ler og sier det går fint, 'jeg skal hente en klut,' sier du og jeg klarer ikke å le for jeg er så ferdig - så sinnssykt ferdig - men dagen etter står jeg opp og tenker at du er den fineste jeg kjenner. (vi skal være venner for alltid.)

jeg lo høyt i går alene, for verden er så sinnssykt vakker men så lo jeg høyere fordi jeg kom på hvordan vi var før, hvor jævlig det er at vi ikke er oss lenger men vi er hver for oss, og det er søren meg ikke det samme.

vi eksisterer, men vi eksisterer ikke sammen og jeg savner deg, men vi har kommet oss over hverandre nå.