til hun som skal få ekstranøkkelen

jeg trodde det ville bli oss to, oss to i oschlo, oss to et år til i denne byen. de to bestevennene som besøker hverandre og drar hjem sammen selv om vi kunne blitt lenger. vi tar hensyn, liksom. kan ikke be noe mer om det. kan ikke be om noe mer enn at vi tar trikken hjem tidligere fordi vi ikke kan risikere å møte de jentene og de guttene som trampet på hjertene våre og ikke lenger ringer oss.

jeg flytter inn på et rom i en større by hvor du ikke vil bo sammen med meg. du vil ikke lenger bare bo en busstur unna meg. men husker du da jeg sa du vil være den med ekstranøkkelen? jeg lover å fortsatt gi deg ekstranøkkelen. jeg lover å kopiere den og gi den til deg den første gangen du kommer til meg.

jeg lover at du fortsatt kan komme til meg når som helst, være hos meg når jeg ikke er der, ligge i senga mi med en bok og føttene på puta og se gjennom alle eskene jeg har plassert i kroken. når som helst. jeg vil fortsatt ha mange kopper og all verdens tesorter, og du kan få lov til å bruke hvilken som helst kopp.

og så om morgenen kan du sove lengre enn meg, og jeg vil vekke deg opp med speilegg formet i pepperkakeformer og appelsinjuice.

"du kan koke deg et egg uten å spørre hvis du vil, for det er mine egg og du kan få så mange du vil. de er kjøpt for å spises, og det er ingenting det egget trenger å bli brukt mer til enn på at du skal få spise det."