Monday, August 31, 2015

oldemor, sluppet ut

jeg ser for meg slekta mi bak dører, som om jeg kan åpne opp dører i et mareritt og slippe laus oldemora mi, hun med det sorte svære håret, at hun kommer glefsende, illsint for at hun har blitt sperret inne, for at jeg ikke henta hu ut og lot henne være her med meg.

jeg er så dum som vil vite hva som skjedde, så jeg slipper henne ut, men egentlig graver jeg henne fram. pappa vil aldri prate om at hun holdt på å drepe svigerdatra flere ganger, min bestemor. at hun holdt på å drukne sin sønn, min bestefar. jeg vet ikke hvordan jeg har fått vite disse tingene. pappa nekter for det, men jeg henter ut oldemora mi ut i marerittene og hun sier hun skal hjelpe meg å forstå alt hvis jeg lar henne gå her, ved siden av meg, hun skal lære meg hvordan man bør oppføre seg, lære meg alle hemmelighetene sine, og jeg vet ikke hvordan jeg våkner opp hver morgen og vet mer om pappa, selv om han aldri forteller meg noe. pappa derimot skal snart ha et sammenbrudd på en flyplass i frankrike. de kommer til å finne ham gående rundt halvnaken, de kommer til å bruke en stund på å identifisere ham. han ble plutselig en gal halvnaken mann på en flyplass, men akkurat nå er han pappa som nettopp ga meg et nytt og bedre mobilabonnement.

jeg fortsetteter å møte denne onde oldemora mi som er et troll og skjønner ikke helt det hu prater om, helt til faren min blir borte og mamma gråter i mange dager, helt til politiet dukker opp på døra vår og sier at de har funnet pappa. han ble funnet halvnaken på en flyplass i tyskland, han mista flyet sitt til rio. dette høres ikke ut som han, sier mamma. det har klikka for han, tenker jeg. jeg veit hvorfor, men jeg kan ikke si det til noen. den kvelden møter jeg oldemora mi igjen og hun smiler lurt og sier at hun visste jeg ville trenge henne. jeg burde kommet tidligere, men det er ikke forsent, jeg har mye å lære om meg selv. jeg vet jeg burde sperre henne inne igjen, men dette kjennes altfor viktig.

No comments:

Post a Comment