jeg skriver fordi jeg er konstant melankolsk over det tapte, over det at du ikke prater med meg lenger, over alle de stedene jeg kunne ha hatt det bedre, over alle de tingene jeg veit om meg sjæl og alle de tingene jeg ikke veit

og jeg er aldri lykkelig i mer enn et sekund, jeg er blå-lilla hele tida, snakker i blues meste parten av tida og dere må alle være så lei av å høre meg prate nå - konstant på søken etter hvor det gikk galt - alltid retrospektiv, alltid alltid alltid retrospektiv

(for fire uker sida hadde jeg lyst til å bade og hoppe i sølepytter og kaste stein på bilene fra brua, nå har jeg bare lyst til å sitte på en benk og gjøre ingenting.)