(jeg jobber og jeg jobber og jeg tenker og tenker og tenker, men ikke på den riktige måten.)

du veit når vinduet er oppe og det blåser inn og alle papirene dine begynner å fly bort og rundt og rundt i lufta i rommet og du prøver å fange dem før du prøver å lukke vinduet, jeg vet ikke, det smarteste hadde vært å lukke det jævla vinduet men det er ikke sånn jeg pleier å gjøre det - jeg pleier som regel bare å grafse etter disse satans papirene som blåser rundt og rundt og rundt meg

ja, også gjør du det, du fanger papirene, lukker igjen vinduet før det begynner å tordne og pøsregne, og så setter du deg ned igjen og jobber videre (jeg elsker lyden av regn mot vindusruten, det er da jeg jobber aller best).

og idag skjedde dette: papirene begynte å fly og jeg prøvde å ta tak i papirene og samle dem sammen, og noe var helt klart veldig galt, for jeg fikk lyst til å rive dem i stikker med en kniv, disse nesten ferdige tekstene - "jeg har jobbet med dem i snart et halvt tiår, men jeg blir ikke ferdig aldri blir jeg ferdig og jeg har lyst til å drepe deg"

det tok ikke lang tid før jeg sluttet å tenke på papirene, for jeg sluttet nemlig å puste og da ønsket jeg å stikke kniven i låret mitt - og da tenkte jeg ikke at ting blir bedre hvis jeg lukker vinduet sånn at papirene ikke lenger flyr, jeg tenkte ikke at det kanskje kommer til å begynne å regne, det kan hende det regner inn på rommet - jeg fikk ikke puste og jeg ville ta tak i kniven, men det var ingen kniv der, og det var heller ingen flyvende papirer og det var heller ikke noe åpent vindu: sola skinte og jeg lå i senga og bevegde meg fra side til side og så på håndleddene mine, årene mine pulserte (dunk...dunk...dunk...) ganske synlig og det har jeg aldri lagt merke til før og etter å ha kjent på dem og tenkt 'jeg lever, jeg lever', og så tenkt på masse stygge ting, tok jeg tre tabletter og sovna.