mars/april 2013:
da jeg dro til polen i en gruppe og fant ut at jeg ikke liker grupper.
så i bakken for å ikke møte blikkene, prøvde å ikke se på folka som ikke ville ha meg der, folk som ikke ville trodd meg helt om jeg hadde vist dem passet mitt.
så opp på et hus hvor halve huset var okkupert av anarkister og det andre fylt av alkoholikere med små kids som de ikke klarte å ta med til barnehagen sjæl.
da noen (fjortenåringer, datter av prostituert og et annet gatebarn) sang om tagging i warschau og sa at jentene er best, gutta vil aldri være like bra og fikk de grå grå grå stalinveggene til å være fargerike i det minste i noen timer.
da jeg pakket sekken og dro til leipzig og lagde vegansk sushi. da jeg var helt alene med meg selv og fikk bekrefta det jeg har tenkt: folk synes jeg er ok, folk synes jeg er kul å danse med, folk liker at jeg lager mat til dem, folk liker å prate med meg og jeg må bli flinkere til å smile.
da jeg dro til en infoshop og raidet dem for alle fanzinene de hadde og leste om greske anarkister.
da jeg plutselig tok toget til eisenach og satte meg ved en kjekk ire og begynte å prate om voldtekt. (hvis jeg noen gang møter deg igjen vil jeg si: unnskyld for at det eneste jeg fortalte deg om oslo er hvor mørkt og stygt det er der, men det er helt sant). hadde jeg kanskje gått av på samme togstasjon hadde vi sikkert ligget sammen, men jeg ville ikke, jeg turte ikke, jeg hadde ikke lyst.
mars/april 2013 - da jeg innså at kroppen min har sagt nei hver gang jeg har sagt ja og jeg begynte å savne deg igjen, deg som jeg en gang var bittelitt trygg på fordi du gikk med kjoler og hadde spinkle ben og så meg inn i øynene, lagde mat til meg, pratet med meg, - jeg skulle ønske jeg hadde sett deg inn i øynene, laget mat til deg og pratet meg deg jeg også før du gikk lei av at jeg var en ingenting, kropp og ben og mindreverdighetskomplekser - men nå er jeg eldre og større og folk liker meg faktisk og jeg liker meg sjæl gangske godt og jeg hadde turt å være ærlig nå, jeg hadde pekt på hvert eneste arr og fortalt deg hvordan jeg fikk dem, jeg hadde fortalt deg hvorfor jeg er så redd for pikk noen ganger, hvorfor jeg ikke kan bli klemt bakfra - sånne ting. du hadde sikkert blitt lei av meg på et eller annet tidspunkt, men det hadde nok ikke vært min skyld hvis jeg hadde fortalt deg hvorfor jeg egentlig aldri kom de gangene vi lå sammen.
da jeg dro til polen i en gruppe og fant ut at jeg ikke liker grupper.
så i bakken for å ikke møte blikkene, prøvde å ikke se på folka som ikke ville ha meg der, folk som ikke ville trodd meg helt om jeg hadde vist dem passet mitt.
så opp på et hus hvor halve huset var okkupert av anarkister og det andre fylt av alkoholikere med små kids som de ikke klarte å ta med til barnehagen sjæl.
da noen (fjortenåringer, datter av prostituert og et annet gatebarn) sang om tagging i warschau og sa at jentene er best, gutta vil aldri være like bra og fikk de grå grå grå stalinveggene til å være fargerike i det minste i noen timer.
da jeg pakket sekken og dro til leipzig og lagde vegansk sushi. da jeg var helt alene med meg selv og fikk bekrefta det jeg har tenkt: folk synes jeg er ok, folk synes jeg er kul å danse med, folk liker at jeg lager mat til dem, folk liker å prate med meg og jeg må bli flinkere til å smile.
da jeg dro til en infoshop og raidet dem for alle fanzinene de hadde og leste om greske anarkister.
da jeg plutselig tok toget til eisenach og satte meg ved en kjekk ire og begynte å prate om voldtekt. (hvis jeg noen gang møter deg igjen vil jeg si: unnskyld for at det eneste jeg fortalte deg om oslo er hvor mørkt og stygt det er der, men det er helt sant). hadde jeg kanskje gått av på samme togstasjon hadde vi sikkert ligget sammen, men jeg ville ikke, jeg turte ikke, jeg hadde ikke lyst.
mars/april 2013 - da jeg innså at kroppen min har sagt nei hver gang jeg har sagt ja og jeg begynte å savne deg igjen, deg som jeg en gang var bittelitt trygg på fordi du gikk med kjoler og hadde spinkle ben og så meg inn i øynene, lagde mat til meg, pratet med meg, - jeg skulle ønske jeg hadde sett deg inn i øynene, laget mat til deg og pratet meg deg jeg også før du gikk lei av at jeg var en ingenting, kropp og ben og mindreverdighetskomplekser - men nå er jeg eldre og større og folk liker meg faktisk og jeg liker meg sjæl gangske godt og jeg hadde turt å være ærlig nå, jeg hadde pekt på hvert eneste arr og fortalt deg hvordan jeg fikk dem, jeg hadde fortalt deg hvorfor jeg er så redd for pikk noen ganger, hvorfor jeg ikke kan bli klemt bakfra - sånne ting. du hadde sikkert blitt lei av meg på et eller annet tidspunkt, men det hadde nok ikke vært min skyld hvis jeg hadde fortalt deg hvorfor jeg egentlig aldri kom de gangene vi lå sammen.
No comments:
Post a Comment