"Jeg vil gjøre deg glad, trist, varm og kald på samme tid," sier jeg.
"Hvorfor det?" Spør han.
"Da har jeg klart å gjøre noe som gjør at jeg vet at jeg betyr noe," sier jeg.
"Hvorfor må du gjøre meg trist og kald?" Spør han.
"Jeg betyr så mye for deg at jeg har såret deg," svarer jeg.
"Men hvorfor vil du bety så mye for meg at du kan såre meg?" Spør han.
"Fordi du klarer å gjøre meg glad, trist, varm og kald på samme tid," sier jeg.
"Men jeg vil ikke bety så mye for deg," svarer han.
"Men jeg kan jo ikke noe for det," sier jeg.
"Ikke jeg heller," svarer han.
"Men en dag skal jeg bety så mye for deg," sier jeg.
"Men jeg vet ikke om jeg vil," sier han.
"Hvorfor ikke," spør jeg. "Sånne ting skjer bare. Sånn som det skjedde med meg".
"Ja," sier han.
"Men hvorfor vil du ikke at jeg skal bety så mye for deg?" Spør jeg.
"Jeg vet ikke," sier han. "Du gjør meg forvirra"
"Bra," sier jeg.
"Hvorfor er det så bra at jeg er forvirra?" Spør han.
"Jeg har klart å gjøre deg forvirra," svarer jeg.
This comment has been removed by the author.
ReplyDeleteglad, trist, varm, kald, det er så vakkert skrevet. og av en eller annen grunn kan jeg ofte høre disse fire ordene og teksten i hodet mitt. jeg kjenner meg veldig igjen og det betyr noe for meg, takk
ReplyDelete