og nå, syns verdens fineste fyr at jeg er den fineste i hans liv, og alt er godt, vi er sånne som krangler med alle rundt oss bortsett fra med hverandre, vil bare gi kysse. han sier han blir salig rundt meg, jeg sier jeg blir rolig av han, det var derfor jeg likte ham, det var derfor jeg ville være rundt ham
han likte meg allerede etter andre forelesning sammen. vi gikk på tretten forelesninger sammen. jeg hadde kanskje ikke gått på mer enn to av dem, hvis det ikke hadde vært for de pausene og t-bane-turene tilbake fra blindern, for helt siden jeg møtte ham har sola skint der hvor han er, og jeg sa det til ham, at sola skinner der hvor han går, og han smilte, han ble ikke klein.
yess!! jeg hadde på følelsen av at det var fyren din :)))
ReplyDelete