du, en løvetann

jeg tror det er flere likheter mellom meg og f.eks en løvetann. overflødig, men skapt med et potensiale. uansett hva, kommer jeg til å ønske å vokse til det ikke er mulig å vokse mer. det hender ofte at noen blåser vekk frøene mine, men så vokser jeg dem bare ut igjen. det er så ofte jeg blir tråkka på. jeg prøver å ikke være melankolsk idet jeg helbredes, men tenke at det er voksesmerter.  som regel er jeg lei meg når jeg har det vondt. jeg klarer ikke å være glad når jeg har det vondt. jeg hadde ikke trengt å bli tråkka på. hadde jeg bare fått lov til å være i fred, hadde jeg bare fortsatt å vokse oppover, fremover, større. men når jeg har vokst ut igjen, er det jo som regel med forbedringer. jeg har blitt sterkere. det er litt vanskeligere å skade meg nå. da hender det noen ganger at jeg syns det var fint å bli tråkka på, akkurat hardt nok til at jeg klarte å overleve.