det er ofte jeg tenker at jeg må skrive det jeg tenker at andre vil lese. faktisk så tenker jeg det ofte. men når jeg først har klart å sette meg ned til å skrive, gjør jeg ingenting annet enn å skrive, og da klarer jeg ikke å skrive det jeg kunne tenkt meg at andre vil like - det går ikke, jeg kan ikke den oppskriften og noen ganger irriterer det meg å ikke kunne skrive det jeg tenker at folk egentlig vil lese, men imens jeg skriver tenker jeg heldigvis ikke på de tingene. kunsten i å skrive ligger kanskje bare i det å skrive, mellom all grublinga, facebookinga og prokastineringa.