jeg tror jeg skjønner det nå

jeg skjønte det aldri før, hvordan mennesker som har lovet hverandre liv og kjærlighet skiller seg fra hverandre når den ene får uhelbredelig kreft (medisinerpåmedisinerpåmedisiner), hvordan mødre gir opp barna sine etter noen sprøytefunn, hvordan lærere tilslutt gir opp å følge opp fraværet til eleven de virkelig brydde seg om, hvordan alkoholikerpappa går fra å være offer til byrde etter 50 lørdager, eller hvordan man ikke lenger klarer å bry seg om bestevenninna si som har prøvd å ta selvmord fem ganger for mye

livetlivetlivet,dumåtadegsammen

men jeg skjønner det nå, hvordan han som elsket henne over alt på jord og var klar til å gi opp alt for henne nå ikke orker kreften hennes lenger, hva om hun hadde blitt borte da han fortsatt brydde seg så mye, hadde han noen gang kommet seg over henne? men nå er all varmen borte, hvordan skal han forlate henne nå?

men jeg skjønner det nå. jeg skjønner at ting forandrer seg og det som før var ditt verste mareritt kjennes plutselig meningløst, er det ikke ubegripelig at vi går fra å elske og være svake til å ikke bry oss?