nevrokjemi

nåler gjennom øret

one pill of aderall would make this better.

fortunately i have never been in for a proper psychiatric evaluation, or they would have diagnosed me: depressed

and they would have given me a small compact portion of speed

i sniffed that once, and it was ok, but it gave me an

anxiety attack

man, was i sure i would stop breathing if i went to bed, or was i not - i was sure i wouldn't be able to keep myself going unless i actually kept doing so ganz determinated

so that's the kind of shit doctors would give you nowadays

men jeg var på et bra sted hvor de sa noe om å ta det med ro

hver gang man disassioserer

ta det med ro og tenk på det

reminds me of something my professor once said:
"freud believed that every little thing that happens to you is worth an investigation"

litt forseint for det nå,
men ho ba meg om å ta det med ro og tenke på det når jeg har det kjipt

hva minner det deg om? hvorfor ble du lei deg nå? har du følt denne følelsen før?

jeg liker følelsene mine, noen ganger liker jeg at de er så sterke og at de har et så hardt grep om meg - da kjenner jeg at jeg lever,

men noen ganger føler jeg at jeg flyr (og det er en rar ting å føle når man aldri har vært en fugl)

og det er da det kjennes kjipt, når følelsene får meg til å fly blir jeg ganske lei meg

og da kjennes det

slik
prikker det i øret med
nåler når
du prater

kiss me kiss me now, i really need to feel this you need to make this real for me.