(jeg jobber og jeg jobber og jeg tenker og tenker og tenker, men ikke på den riktige måten.)

du veit når vinduet er oppe og det blåser inn og alle papirene dine begynner å fly bort og rundt og rundt i lufta i rommet og du prøver å fange dem før du prøver å lukke vinduet, jeg vet ikke, det smarteste hadde vært å lukke det jævla vinduet men det er ikke sånn jeg pleier å gjøre det - jeg pleier som regel bare å grafse etter disse satans papirene som blåser rundt og rundt og rundt meg

ja, også gjør du det, du fanger papirene, lukker igjen vinduet før det begynner å tordne og pøsregne, og så setter du deg ned igjen og jobber videre (jeg elsker lyden av regn mot vindusruten, det er da jeg jobber aller best).

og idag skjedde dette: papirene begynte å fly og jeg prøvde å ta tak i papirene og samle dem sammen, og noe var helt klart veldig galt, for jeg fikk lyst til å rive dem i stikker med en kniv, disse nesten ferdige tekstene - "jeg har jobbet med dem i snart et halvt tiår, men jeg blir ikke ferdig aldri blir jeg ferdig og jeg har lyst til å drepe deg"

det tok ikke lang tid før jeg sluttet å tenke på papirene, for jeg sluttet nemlig å puste og da ønsket jeg å stikke kniven i låret mitt - og da tenkte jeg ikke at ting blir bedre hvis jeg lukker vinduet sånn at papirene ikke lenger flyr, jeg tenkte ikke at det kanskje kommer til å begynne å regne, det kan hende det regner inn på rommet - jeg fikk ikke puste og jeg ville ta tak i kniven, men det var ingen kniv der, og det var heller ingen flyvende papirer og det var heller ikke noe åpent vindu: sola skinte og jeg lå i senga og bevegde meg fra side til side og så på håndleddene mine, årene mine pulserte (dunk...dunk...dunk...) ganske synlig og det har jeg aldri lagt merke til før og etter å ha kjent på dem og tenkt 'jeg lever, jeg lever', og så tenkt på masse stygge ting, tok jeg tre tabletter og sovna.

nevrokjemi

nåler gjennom øret

one pill of aderall would make this better.

fortunately i have never been in for a proper psychiatric evaluation, or they would have diagnosed me: depressed

and they would have given me a small compact portion of speed

i sniffed that once, and it was ok, but it gave me an

anxiety attack

man, was i sure i would stop breathing if i went to bed, or was i not - i was sure i wouldn't be able to keep myself going unless i actually kept doing so ganz determinated

so that's the kind of shit doctors would give you nowadays

men jeg var på et bra sted hvor de sa noe om å ta det med ro

hver gang man disassioserer

ta det med ro og tenk på det

reminds me of something my professor once said:
"freud believed that every little thing that happens to you is worth an investigation"

litt forseint for det nå,
men ho ba meg om å ta det med ro og tenke på det når jeg har det kjipt

hva minner det deg om? hvorfor ble du lei deg nå? har du følt denne følelsen før?

jeg liker følelsene mine, noen ganger liker jeg at de er så sterke og at de har et så hardt grep om meg - da kjenner jeg at jeg lever,

men noen ganger føler jeg at jeg flyr (og det er en rar ting å føle når man aldri har vært en fugl)

og det er da det kjennes kjipt, når følelsene får meg til å fly blir jeg ganske lei meg

og da kjennes det

slik
prikker det i øret med
nåler når
du prater

kiss me kiss me now, i really need to feel this you need to make this real for me. 

... og dette skjer veldig sjeldent med meg

jeg er desperat etter kjærligheten, tungen, hendene, fingrene, hårete legger og en varm brystkasse

jeg er kjempedesperat etter alt dette og skulle ønske jeg var typen til å sende en mail og finne på en eller annen unnskyldning til å se deg igjen: hei, kan ikke du fortelle meg mer om diplom-arbeidet ditt? nei, faen tenk om jeg må sitte og høre på deg prate om noe så interessant som jeg ikke klarer å høre på fordi jeg heller vil dra hjem med deg og ha armende dine rundt meg and sleep like a baby next to you

mest sannysnlig sees vi aldri igjen, men i tankene har jeg allerede planlagt hvordan de neste ukene hadde sett ut hvis jeg hadde sendt den mailen og du hadde svart: ja, klart det, la oss ta en kaffe.