vi er ikke alle utstyrt med samme evner. jeg har trent opp mine evner til å forstå meg på vanskelige situasjoner, jeg har trent meg selv opp til å stille opp med mye sympati og empati og det å kunne høre på de ekleste og fæleste ting et annet menneske har opplevd.

jeg er ikke pen, jeg er ikke hyggelig, jeg er søren meg ikke kul og flink til så mye, men jeg er et speil. du kan se deg selv i meg. jeg har absorbert alt det vonde jeg noen gang har følt (alt det jeg har hørt, sett eller vært borti selv)- og det vonde er erfaringene som gjør meg til en god venn.

jeg er redd for å si noe feil og gjøre det verre, men jeg ser sammenhengene og jeg synes det er lov å ligge på bunnen og tenke på det vonde som skjedde for ti år siden - drit i de som sier at fortid er fortid - fortid er noen ganger nåtid - og tenker du på det du opplevde da du var fjorten og full, skal du få lov til å tenke på det uten at noen forteller deg at det er galt. alt har en funksjon.

det ordner seg. det blir bedre. ser du det ikke? ser du ikke at det bare blir bedre?