2011

ting jeg er glad for at jeg har gjort:

* vært smart og tatt beslutninger som jeg selv mente var riktige

* at jeg ikke lenger velger å se verdien av meg selv i hvordan jeg blir inkludert

* at jeg har begynt å tenke litt mer på meg selv

* at jeg har tatt mye hensyn og bevist for meg selv at jeg har innsikt
* skrevet nesten hver dag de siste tre månedene

ting jeg vil gjøre bedre:
* ta skolen mer seriøst
* bli mindre selvkritisk

* ta det roligere når jeg blir sur, det er ingen som synes det er kult uansett

* å forstå at ikke alt jeg føler trenger å bli ytret
* noen ganger er det smartere å holde kjeft enn å åpne kjeften og virke dum

* stresse mindre

tips til deg som liker å skape

fordi ord gjør meg glad, setninger gjør meg tilfreds og fordi det noen ganger føles som det er mye mer til en setning enn de ordene som former den:

skriv for å tenke

&

write to express, not to impress

vennskap

jeg skal bo alene. jeg skal ha te i alle skap, jeg skal ha masse te på den ene kjøkkenbenken min og jeg skal ha masse masse kopper. store, runde, små - kopper med prikker og kopper med rare håndtak og kopper uten håndtak.

du kan få ekstranøkkelen. være hun jeg ringer når jeg har mistet nøkkelen min. være den som kan komme når som helst. den som kan komme uten å ringe på. hvis jeg ligger og sover når du har kommet på et overraskelsesbesøk kan du lese i en av bøkene mine, eller kanskje en av bøkene dine egne som du har lånt bort til meg og jeg har glemt å gi tilbake.

du kan koke deg et egg uten å spørre hvis du vil, for det er mine egg og du kan få så mange du vil. de er kjøpt for å spises, og det er ingenting det egget trenger å bli brukt mer til enn på at du skal få spise det.

(ps. det kan hende jeg blir litt irritert på deg en gang, men jeg vil heller være litt irritert på noen for å ha sluppet dem inn i livet mitt og lot dem ta den siste brødskiva enn å føle meg ensom fordi jeg aldri ville gi fra meg det jeg hadde)

jeg kommer ikke til å ha en kjæreste. jeg kan ikke se for meg at jeg har en kjæreste. jeg kan ikke se for meg at du har en kjæreste heller, men jeg kan se for meg at vi drar ut annen hver helg sammen med hverandre og kliner med hver vår gutt og snakker om det i en uke etterpå. også glemmer vi dem. også snakker vi i en uke om de store forelskelsene, de store hjertesorgene vi aldri ser ut til å komme oss helt over.

vi kan ha skrivefester. skrive med pc-skjermene vendt mot hverandre og la den andre lese det når vi er halvveis ferdige. "jeg kan rette på kommafeil du ikke kommer til å gjøre noe med, for det er bare sånn du skriver" og du kan fortelle meg hva du synes om min og jeg kan være enig. ( og vi skal være enige om at flyten er viktig, en tekst skal flyte - sånt er essensielt for et slikt vennskap, jeg tror ikke vi kunne vært de vennene vi er nå om en av oss hadde skrevet tekster som ikke flyr og flyter på samme tid)

det kan hende jeg føler meg ensom fordi alle andre har dratt (eller, de sier at de skal dra og jeg antar at de kanskje drar) og akkurat nå føles det som om det kanskje bare blir meg og deg igjen. det ser sånn ut, men det blir jo egentlig ikke sånn, for vi vet jo at det ikke er sånn det funker. folk går og andre tar over den plassen - en overgang man noen ganger ikke legger merke til.

men det er viktig det med te-en. jeg vil ikke at alle skal dra, men jeg får ikke gjort noe med det. helst vil jeg at alle skal bli også kan vi endelig skape den verdenen vi ønsker med grønne hager og lilla blomster og te. masse masse te. jeg ser for meg at jeg har masse masse te når jeg bor alene, det er ikke så vanskelig å samle på te, lettere enn å få folk til å bli - love deg selv at du skal elske dem når du egentlig bare ikke vet hvordan du skal skille vennskap fra glede og livsrus og kjærlighet.

jeg er så glad i deg og jeg er så glad du kommer til å være der. som den personen som aldri aldri sier at hun er for feit, som den personen som får meg til å glemme at jeg selv er feit (helt til du begynner å trene...)

du er den personen som ikke drar, den jeg ikke er redd for å miste. den personen som er en god venninne: den som alltid har nok å snakke om og til tider ingenting å snakke om. den som jeg kan le med. vi lar hverandre være alene selv når vi sitter rett ved siden av hverandre.

du er den personen som ikke gjør det vanskelig. den personen man kan være sammen med alene og alene sammen med.

vil du si at noe av det beste med en reise er å komme hjem igjen?

jeg vet ikke. jeg har hatt det sånn siden jeg var ei lita jente. jeg husker det så veldig godt etter en ferie til danmark, kvelden vi kom hjem lå jeg i senga og tenkte på pokemonkortene jeg hadde overtalt mamma til å kjøpe under ferien. fikk angst for å ha kastet bort penger på noe jeg ikke trengte. redd for å måtte gå tilbake til hverdagen. ikke lenger kunne sette seg i en bil og kjøpe hjemmelagd is fra de små meieriene på veien. Nei, var ikke lenger på ferien, men jeg var hjemme.

Nå er jeg hjemme etter å ha sett det vakreste noen sinne:
utsikt over eventyrstranda fra toget. sitte og dingle med bena ut togdøra. trekke inn føttene når du føler gjerdet som noen ganger skiller deg fra stranda kommer litt for nærme toget. det å ikke ville blunke fordi man vil få med seg alt.

Jeg har hørt de sykeste historiene:

i 2009, da problemene var på sitt verste, pleide jeg å se døde lik og kroppsdeler strødd utover veien på vei til jobb.

Og lært noe jeg ikke visste noe om før:

hyyyyysj, du må ikke snakke høyt om at jeg har vært en tiger. de er fortsatt ute etter oss.

Det jeg vil savne mest er:

å sitte bakpå motorsykkelen til søskenbarnet mitt som jeg kaller for storebror, han som passer på at jeg har det bra og har det gøy, og selv om jeg er lillesøstera hans kjøper han røyk til oss.

Den siste dagen:
den siste røyken: jeg røykte halve under et banantre og resten imens han kjørte oss hjem. den følelsen kan liksom ikke beskrives, for det var så nytt og jeg gjorde det ikke lenge nok til å kunne føle noe annet enn ren lykke.

Jeg har pakket ut koffertene mine og sorterer ting. Alt er gaver. Alt er kaos. Rot. Komme hjem fra ferie. Slitsomt. Kaldt. Ensomt.

på stranda

"en dag etter å ha vært her, skulle vi tilbake igjen og jeg krysset togsporene først, og da jeg snudde meg så jeg at det kom et tog kjempefort og 30 sekunder etter så jeg kroppen til kompisen min kuttet i to. jeg sov ikke på en uke".

"herregud. skummelt".

"vi hørte ikke toget fordi det blåste sånn, det blåser ikke nå og da er det ingenting å bekymre seg for".

"ok, jeg stoler på deg".

om noen dager skal jeg gå på sri lankisk jord og jeg håper jeg føler meg hjemme, jeg håper jeg føler meg fri og varm og bekymringsløs

it makes you tremble but it warms me inside

and i love you as a friend, the one that holds my hand

even though you're freezing and i know you need them both to keep you warm

walk with me through foreign streets while the sun is about to rise

and i'll say you have things to work out and you'll ask me if i'm done with mine

sometimes i believe you turn water into wine and flower petals into bread

i believe you'd be the one to divide the atlantic in two and i'd happily follow you through

i'd notice the stains on your shirt and i wonder if you'd do the same

steal me some soap and smile and tell me i'd smell much better that way

you know i get grumpy fast but please don't dwell on that for too long

but you're always so happy and i wanna be the one to make you think twice

the world can be pretty scary but it's ok when you're two

and i'd give a piece of my soul to rescue you from ever feeling alone

i'd tell you the secret of life and teach you how to be happy in an emtpy crowd

i'd love to learn how to be my own best friend when everything feels way too cold

i know it makes you tremble but it warms me inside when you hold my hand

and whatever you do i hope we always get to be the ones to follow each other home

sinnselegi

De skjønte det ikke alltid, hvor irriterende det var å være meg. Et av disse barna som vokste opp i to kulturer. Hvordan det er å føle seg 100% lanker og 100% nordmann på samme tid, selv om man aldri blir en komplett utlending og nordmann noen gang.
Det tar lang tid før du lærer deg å sette pris på det, men du bruker flere år på å lure på hvorfor i helvete du måtte ende opp sånn som du gjorde, hvorfor i helvete man må ende opp et sted hvor ingen vil la deg få høre hjemme.

Det tar litt tid før man finner ut av det, før man innser at “hjemme” er et sted du selv må skape.

et smil er ikke ekte med mindre jeg ikke får planlagt det,

et ekte smil er det smilet jeg kanskje prøver å ikke smile, du vet når jeg prøver å være litt ydmyk og beskjeden men du bare får meg til å smile

d

fra noe større jeg sitter og skriver på

Jeg tenkte at det å gråte var en passende ting å gjøre akkurat da, men jeg klarte det ikke. Jeg satt i senga med hendene mellom bena og så ned på lårene mine. Jeg burde ha begynt å gråte. Hadde det vært en film, hadde jeg begynt å gråte. Men jeg gråt ikke. Jeg klarte ikke å gråte. Jeg bare satt der og leet ikke på en eneste kroppsdel og øynene mine var vidåpne, for jeg var redd jeg kom til å miste kontrollen de få millisekundene de var lukket.

ungdomsklisjé

alle vennene mine driver og snakker om at de vil til utlandet, haike gjennom europa, dra til kina og drømmer om å ende opp i colorado.

jeg hører på dem med troverdighet. jeg tror på det at de vil, jeg tror på det at de drømmer. men jeg vet også at de kan ombestemme seg.

bare det å dra på utvekslig besto av masse masse "kanskje"-er og pros and cons. jeg ville til italia. eller til tyskland og lære meg tysk, men var altfor redd til å ende opp på bondelandet med masse nazier. jeg endte opp i england fordi jeg ikke turte å bli igjen i norge, turte ikke å kjede meg.

kanskje derfor jeg ikke tør å bli i oslo. alle jeg elsker planlegger å dra ut, og ingen planlegger å dra meg med. men jeg planlegger ikke å ta med meg dem heller. vi er jo bare tenåringer, og jeg delte rom i fjor. det er ganske kjipt noen ganger, man vil jo unngå å krangle med venner. skjønner at vi ikke vil dra med hverandre.

så det å fortelle dette til deg, ida, det var fint. det å fortelle deg at det kanskje er greit om jeg faktisk ender opp med å bli i oslo, for jeg har jo fortsatt deg. akkurat nå er det kjipt hjemme. uansett hva jeg gjør neste år, er det ingenting som stopper meg fra å flytte. og på en måte så spiller det ingen rolle hvor jeg bor, selv om det er kaldt i dette landet kan jeg ha det gøy.

takk.

jeg er lei

jeg er lei av å måtte være askepott

uten:

prinsen

skjønnheten

blondt hår og blå øyne

trofaste mus som syr kjolen min

den gode fe

og en lykkelig slutt

faen

noen ganger, imens jeg fortsatt ligger i senga, blir jeg fylt opp med en slags angst

trenger penger, trenger å gjøre det bra på skolen, trenger en jobb, trenger å ta privatisteksamener, trenger søren meg penger til russetid og festivalsommer, vil ha en jobb før sommeren, bla bla bla bla bla

og angsten får meg til å hoppe opp av senga, sjekke finn.no, redigere cv-ene og søke på jobber som jeg ender opp med å IKKE FÅ. hører du? jeg blir ikke kalt inn på intervju.

bankhbankjbankebankrbanktbanke

og jeg tenker at det ikke er noe som er mer ensomt enn å å høre sitt eget hjerte banke høyt

synge sanger som holder skyene borter

hadde du vært en edderkopp, ville jeg latt deg hente meg inn, jeg ville latt meg spinne meg inn i ditt vev. som et lite forsvarsløst barn ville jeg tatt imot ditt bedøvende stikk. du hadde jo spist meg opp, men jeg hadde nok tenkt at det å dø hos deg er bedre enn alt det andre jeg kunne ha dødd av.

jeg er din flue. ta meg. hent meg inn. spinn et nett. sannhet. mystikk? jeg er din.

jeg spiser hele tida

Jeg studerte, jeg gikk til timene, og jeg studerte litt mer. Jeg levde på svart kaffe og sov med vinduene åpne for å få minst mulig søvn som overhodet mulig. Jeg løp paranoid opp og ned trappene, og studerte enda litt mer. Jeg antok at alle andre gjorde det samme. Hvilken annen måte er det å gjøre det på?

if home is where the heart is, i know by now you were never my home

you remember the time it gave us a kick to share a fag

sneak out late at night and run screaming through town

we knew true freedom comes without any borders

still lived my live trying to be better

i never wanted to do anything but hitting the road

you know i wasn't the type to mind coffee stains

please don't tell me to stay when i leave

all i want to is to wash my hair in spanish rain

at night i'll sleep on the sides of the high way

the sound of cars will be my lullaby

sky will be cloudless and the stars will tuck me in

bananaleaves will be my duvet and the sun will wake me up

i know by now that whenever i am sad

looking at a sunset will always cheer me up

if home is where the heart is, you were never my home

because to know true love is to know how to be alone

ta min hånd

hent meg inn

følger med på deg

så følg med på meg

and i can tell you just what you want

you don't want to be alone

you don't want to be alone

når han kan velge og vrake, vraker han deg.

altså, liksom, liksom, liksom

alle disse jentene som føler at deres mr. x er helt fantastisk når du er den eneste jenta i rommet, når du er den eneste med fitte og bambi-øyne... når dere er alene, når du ikke har konkurranse. det er deg han velger, han velger å ende opp i samme seng som deg.

du kysser ham nedover magen og han smiler og du sier at han er pen og at du alltid har lyst til å gjøre dette med ham.

men når du innser at du ikke blir valgt neste gang, for der er det plutselig en del andre fine jenter, og du siger etter et lite blikk - eller at han følger etter deg når du går forbi ham. men han ser ikke på deg en eneste gang. plutselig så er det noen andre som havner i hans armkrok, og du er alene fordi du satt og ventet på ham hele kvelden.

når han kan velge og vrake, vraker han deg. og sånn er det bare. hvorfor er det så vanskelig for deg å gjøre det samme? jenter er så desperate etter anerkjennelse. det er derfor, ikke sant? det er det som er problemet?

selvrespekt

i dag har jeg innsett: at jeg ikke trenger deg. det er ingenting i livet mitt jeg trenger deg til.

jeg har jobbet litt med å pakke deg ned i en boks. i dag har jeg funnet lokket til boksen, og nå skal jeg sette deg på hylla. der skal du få lov til å være, og du må gjøre deg fortjent til å bli tatt ned og pakket ut igjen.

Bilde 1

hodet mitt er et puslespill, plukk opp og sett det sammen

funky town

Gotta make a move to a
Town that's right for me
Town to keep me movin'
Keep me groovin' with some energy

Well, I talk about it
Talk about it
Talk about it
Talk about it
Talk about, Talk about
Talk about movin

Gotta move on
Gotta move on
Gotta move on

der kleine prinz

A goal without a plan is just a wish.

kjære, gjør meg trygg. ikke nå, men om et halvt år. det er da jeg trenger deg.

nå går vi sisteåret. vi bor hjemme. har mye å gjøre. det smarteste nå vil være å sette livet på vent, fokusere på skole - bli ferdig med skole - og ha det kanakas fett etter juni.

det er i juni det det vil bli vanskelig. det er da vi kommer til å trenge hverandre. alle jeg elsker vil være spredd utover kontinentet.

jeg vil skaffe meg et billig sted å bo i berlin. jobbe, gå på skole, ta bilder. konkurrere med alle de andre fotografene i berlin, for berlin er kunstner-metropolen. men det er jo ikke det jeg har lyst til å gjøre. jeg er jo ikke et konkurransemenneske. jeg ser ikke gleden i vinnerfølelsen. jeg ser mye mer glede i et vennskap. jeg vil ikke flytte til berlin for å vellykkes. vil flytte dit for å ha det fett. det er derfor du må bli med.

jeg vil skaffe meg et billig sted å bo i berlin. i kollektiv. du kan komme på besøk. du kan bo hos meg i starten (men du blir nødt til å flytte ut etter en stund, for det funker ikke å bo sammen i et rom - man bare går hverandre på nervene). hos meg kan vi kan drikke te, lage mat... vi kan dra ut og danse. du kan møte andre jenter og jeg kan møte kule gutter. hvis du bestemmer deg for å flytte inn med en annen jente, er dette helt greit. så lenge du fortsatt vil være med meg.

gjør meg trygg neste år. jeg vil ikke være alene. jeg vil ikke virke usikker og fortelle deg hvor redd jeg er for å være alene. men det handler jo egentlig ikke om usikkerhet, det handler om virkelighet. det er ikke alt som funker. man kan bo et sted et halvt liv og ha det jævlig. det er ingen som kan garantere deg lykke.

kjære, jeg meg trygg. vær så snill gjør alt du kan for at jeg ikke skal føle meg alene.

s. 5 II

“Du veit at du betyr mye for meg? Jeg er ikke forelska i deg, men jeg er skikkelig glad i deg. Hvis du flytter har jeg lyst til å flytte etter deg, men jeg har ikke lyst til å kysse deg,” sa Camilla.

“Ja, det er rart,” sa jeg.

“Jeg beklager om jeg sier ting du egentlig ikke vil høre”.

“Det går helt fint”.

“Jeg hater det når folk sier at det går helt fint. Hva betyr det egentlig? At du ikke bryr deg om hva jeg sier eller at du egentlig ikke liker det du hører, men du takler å høre det?”

note to self:

husk en lommelerke til russetida.

Fra boka "Learning to Love You More"

page 55.

This guideline is framed on a relationship of three years or soe, and after living together, but it can ble applied as necessary to other situations.

Remember: When you break up, is as if someone, actually the person closest to you, has died. You no longer and will no longer know them like you once did. You will feel like you will never go on, especially if you had a spiritual connection with this person.

It will hurt. If you've never had anyone close to you die, this is what it feels like. What follows is grief.

Tha night it happens you will feel an unbelieavable shot of pain, and you may feel nauseous. You may feel like you're dying. The best thing to do is to find a close/best friend immediately. If your best friend is your girlfriend (or boy) - you may feel the need to be with them because you feel they are the only one who understands. If the breakup is mutual, this is okay. But you need to around people that comfort you. It is not uncommon to seek help from the person who caused you pain. But they cannot be the one to get you through this.

There are many ways to let go. If you have a hard time letting go, make steps and stick to them.
(...)

Coping strategies:
* Be around people any time you can - it will be easier to eat, speak, and be okay again.
* Go out. Even if it's a coffee shop for four hours. Go out, out, out.

* When you feel the anticipation of the future, and say "What will I do without him?", stop thinking about it. Look to the now. You aren't in any danger. You may be in pain, but that is part of growing. This is what will make you strong. Accept the pain. Embrace yourself even in the darkness and find your peace.

Remember - you CAN do this. You've been through pain before, and you are NOT alone.

Ada

Ada, du RULER. Du ruler gata, du ruler dette med å være nysingel og du ruler i slå tilbake når du blir kasta dritt på.

yessir

i dag har jeg bestemt meg for å rydde. jeg har tusenvis av bokser, jeg har helt dem ut på gulvet og jeg har tråkket i stifter.

jeg har funnet teposer som jeg har fralagt meg på et eller annet tidspunkt, den ene lukter kanel og kan fortsatt brukes. også var det den mugne teposen, da. litt ekkelt, men sånn er det.

men sorry, i dag så blir det ikke så mye symbol-bruk. ingen paraleller. i dag skal en myglet tepose bare få lov til å være ekkel.

forresten, i dag har jeg snakket om skriving med hun som eier bloggen ingen vet om (egentlig snakket vi om alt fra russeknuter til oransje gensere). vi er begge enige at teksten trenger flyt for å kunne være bra - flyt er viktig.

teksten flyter når du føler at noen kiler deg med et fjær imens du leser teksten. jeg vet ikke hva du synes om kiling, men jeg synes det blir litt for mye av det gode og vonde på samme tid. sånn er en fin tekst - lett, god og vond på samme tid.

hjernen

Visste du at en av hjernens hovedoppgaver er å glemme, ikke huske?

Hva sier det om meg?

The Little Prince

“You are beautiful, but you are empty. One could not die for you. To be sure, an ordinary passerby would think that my rose looked just like you --- the rose that belongs to me. But in herself alone she is more important than all the hundreds of you other roses: because it is she that I have watered; because it is she that I have put under the glass globe; because it is she that I have sheltered behind the screen; because it is for her that I have killed the caterpillars; because it is she that I have listened to, when she grumbled, or bloated, or even sometimes when she said nothing. Because she is my rose.”

takk?

jeg kommer på at du lot henne vokse på sin usikkerhet, ved å gjøre henne så usikker som du gjorde. du gjorde henne irritert, perpleks, så utrolig frustrert -

hun fulgte etter deg, helt til hun ga opp.

hun sluttet aldri å gå etter deg, hun ga opp (og det er en stor forskjell mellom de to tingene).

og da du kom tilbake, det var da hun kunne bruke den usikkerheten du ga henne til sin fordel, hun skjønte hva hun hadde gjort galt, nemlig det å ikke stole på seg selv, så på en måte så vil jeg takke deg for at du gjorde henne mer selvsikker av sin egen usikkerhet.

assignment 1 - the phone call you wish you could have

Dag 1

"Jeg elsker deg".

Dag 3

"Du er ganske ålreit".

"Hva er dette for noe?"

"Spiller ingen rolle".

Dag 4

"Hadde jeg visst hvordan jeg skulle ha løst problemene dine, hadde jeg sittet oppe med deg hele kvelden".

"Hvem er du? Hvem i helvete er du?"

Dag 5

"Jeg setter pris på deg".

"Ikke legg på nå! Jeg vil spørre deg om noe".

"OK."

"Var jeg fin på håret i dag?"

"Hvordan skal jeg vite det?"
"Ser du meg ikke?"
"Nei."

"Eksisterer du?"
"Jo, men på min egen måte. Jeg kjenner i hvert fall dine hemmeligheter".
"Jasså".
"Ja, og du vet jo hvor viktig disse hemmelighetene er for deg".

"Men jeg har ingen hemmeligheter. Jeg interesserer meg bare for andres hemmeligheter".

"Hvis dine hemmeligheter ikke hadde vært viktige, hadde vi ikke hatt denne samtalen".

"Er du en av hemmelighetene mine?"
"Kanskje".

Dag 6

"Du er nå ganske vakker".
"Det der var en frekk løgn".

"Det er da ingen løgn".

"Begynner jeg å bli gal?"

"Nå kan du jo lure".

"Kanskje du gjør meg gal?"
"Da har du vært gal fra starten av. Stemmer det?"
"Jeg synes du skal holde deg unna meg".

"Det er du som må holde deg unna meg".

pusekatt II

jeg har ei venninne, nemlig.

pusekatten som ikke er en ordentlig pusekatt.

vi finner hverandre i sorgen. og i glede. jeg ringer henne når jeg er glad. eller når jeg føler meg stygg. noen ganger trøster hun meg. andre ganger forteller hun meg forsiktig at jeg er teit.

det går fint.

vi har gjort mye fint sammen. som å sitte alene ute i naturen og snakke sammen, for eksempel. eller være på engelsk kafé og snakket høyt om sex på norsk.

en annen gang hadde vi det gøy på hvert vårt rom med hver vår bestekompis, og da vi kom oss opp igjen smilte pusekatten et skittent smil og jeg tenkte: "wow, dette var jo både morsomt og rart, koselig, men mest bare morsomt". og vi lo, eller jeg lo mye, også dro vi hjem og jeg var morgengretten (egentlig så er jeg jo bare alltid gretten), men det var morsomt i hvert fall.

og pusekatt, jeg kommer alltid til å være der for deg. jeg kommer alltid til å ofre tiden jeg har med deg hvis jeg ser at du er interessert i en eller annen kar, for jeg vet at på slutten av kvelden, kommer vi fortsatt til å være venner. og hvis det at jeg gir deg litt tid sammen med en fin gutt imens jeg sitter på terrassen... så skal jeg gjøre det. for det er sånt gode venner gjør. late som om jeg trenger å ta den røyken sånn at du kanskje får kysse ham.

takk for at du ble med meg hjem den kvelden, selv om det hadde vært så mye mer gøy å dra ut på byen.

it's like the way countries fight their last war. you'll kiss him the way you used to kiss your last boyfriend and you'll be lost before you are able to make a new strategy to win the war.

when something is wrong

i talk to much

nevertheless, my problem is

that i can feel that something is wrong

and i end up talking too much

til synnepynne

til synne som sitter ved siden av meg. takk for at du strøk meg på ryggen! det var digg.

"jeg har fått meg kjæreste"

"HÆ?!!" roper jeg og hopper opp av senga og snurrer. "Men elskede, du kan jo ikke ha en kjæreste!"
Og hun ler og sier: "jeg hater at alle reagerer sånn, men jeg tenkte du ville vite det".
"Men det er ikke det, det er bare det at jeg tenker at de fleste som har en kjæreste, har en kjæreste fordi de har et område i livet som de selv ikke klarer å romme. Men du, du gjør det. Du er så selvstendig og en så stor person alene at du ikke egentlig kan ha en kjæreste," sier jeg.
"Ja, det er det ikke gøy hvordan ting ender opp å være".

Willy Nøtteliten. Ta vare på henne. Vi har kommet fram til at "kjæreste" er et jævlig teit ord for teite mennesker. "Boyfriend" minner om mannsjåvinisme. Hva i helvete er det for noe?

Kjæreste? Nei. En person du kanskje liker bedre enn alle andre du har møtt.

tips til deg som skal flytte

jeg gjorde det i fjor. jeg flyttet bort til et helt nytt sted.

jeg vil du skal huske at det som funker nå, kanskje ikke funker senere. hvis du er vant til å bli likt for sjarmen, kan det hende at du må legge opp spillet ditt litt. det kan hende de allerede har nok sjarmører. kanskje du må bli en jævla frekkas.

men det er sånt du kommer til å gjøre. tilpasse deg det stedet. eller flytte tilbake igjen.

it's not my boy friend, it's just a person i happen to like better than anyone else i've met

GLEM MEG

"En siste klem? Kan jeg få en klem?"
"Ja, en klem".

Vi klemmer og han tar et skritt tilbake. Jeg drar genserermet mitt over ansiktet, snufser og ser på ham igjen.

"Kan jeg få et siste kyss?"

"Nei".

Før jeg gråter spør jeg ham hvorfor jeg ikke kan få en siste klem.

"Fordi du må glemme meg".

"Men jeg kan ikke glemme deg uten at du kysser meg. Jeg må vite at dette kysset er det siste. Sist gang vi kysset visste jeg ikke at det ikke kom til å bli flere".
"Men kysset er ikke et ordentlig kyss når jeg ikke egentlig vil kysse deg".

"Men du har ikke villet kysse meg på en liten stund, men du har gjort det uansett. Kan ikke du bare kysse meg en gang til, så er vi ferdige med det?

Jeg lukker øynene, han tar et skritt fram og kysser meg. I det jeg lukker opp øynene har han tatt et skritt tilbake.

"Føles det bedre nå?"
"Nei".

"Ja, det var det jeg tenkte."

"Men hva gjør jeg om jeg fortsatt trenger deg?"
"Du er nødt til å glemme meg".

"Hva gjør jeg når jeg trenger deg?"

jeg tror ikke du forstår hvor mye kjærlighet jeg setter i alt det jeg gjør for deg. bare det å smile til deg, det å le av vitsene dine, det å si noe fint til deg. jeg sier jo fine ting til deg fordi jeg vil du skal sette pris på meg, jeg er såpass glad i deg nemlig.

vi lever i en tid hvor vi glemmer moralene våre noen ganger

og sexlysten virker større enn kjærligheten

euforisk utopi

noen ganger blir livet en lekeplass; du får i deg masse gøy, når du er nede igjen blir nærmeste fang en seng imens sengene blir til hoppeslott, og på slutten ender du opp med å trille bestevenninna di i en rullestol fordi hun lekte apekatt.

jeg savner å kunne se på det som noe fint. noe magisk. noe sensuelt.

vente litt. kan ikke du hviske meg i øret hvordan det vil være om vi gjør det nå, her og nå,

jeg vil at han skal si det. også skal han sovne før jeg får hvisket i øret hans at det vil være godt.

men det er ingenting sånt ved det. han ville aldri spurt om noe sånt.

han spør meg heller om jeg er klar over at jeg er rar

ingenting jeg vil mer enn å være din 2

“Jeg skulle ønske jeg hadde følelser for deg og vi kunne vært sammen,” sa han. “Tenk så fint det hadde vært. Jeg kan snakke med deg på en måte jeg ikke kan snakke med noen andre, jeg bryr meg så utrolig mye om deg og ville aldri gjort noe for å såre deg, men jeg har fortsatt ikke lyst til å være sammen med deg,” sa han.

Jeg turte ikke å se på ham imens han sa det, men øret mitt berørte puta hans og jeg hørte de småskarpe lydene en pute lager når man beveger på hodet, så jeg visste at han rørte på hodet imens han sa det. Jeg kunne se for meg at han så opp i taket, ristet på hodet med kjappe bevegelser og uten å blunke imens han sa at han ønsket å være kjæresten min, men ikke visste hvordan.

"Jeg skulle ønske det jeg også," sa jeg og lukket øynene.

ting jeg må huske på:

crumpets

ny day planner

billig sminkefjerningservietter

(neglelakk til kia!)

lete etter stetoskops-bamse

fotobøker!!

norwegian wood-filmen

iphone-deksel til fin venninne

portofolio-mappe

det er ingenting jeg vil mer enn å være en del av en fugleflokk

Jeg følte meg ofte alene, selv når jeg var med andre mennesker. Hvor store gruppene var betydde ikke så mye, jeg bare fikk det ikke til å funke. Kristoffer fikk en slutt på med. Han fikk meg til å føle meg mindre alene. Han gjorde meg større, som om mine meninger var verdig en ytring. Som om alle mennesker virkelig var likeverdige og jeg var et av disse menneskene.

Jeg ville ikke at han skulle få meg til å føle meg spesiell, jeg trengte bare at han fikk meg til å føle at jeg var en del av noe og det er en stor forskjell på det. Når du er spesiell får noen deg til å føle at du betyr alt for dem. Jeg trengte ikke det, jeg var allerede en spesiell person i min egen verden og jeg ble satt ut av mine egne tanker.

Å være en del av noe er mer som i stedet for å være en liten kråke som henger i et tre blant mange utrydningstruede trær på toppen av en bakke, er du mer som en fugl som flyr i en flokk. Og det var det jeg trengte, noen som jeg kunne fly sørover med når det begynte å bli for kaldt.

s. 9

Ute blant mange mennesker, vi satt ved siden av hverandre. Plutselig satte hun en hånd mellom bena og jeg skvatt, så til siden hvor hun satt, men hun latet som ingenting.

Jeg satte hånda mi over hennes sånn at hun ikke kunne bevege på sin, og da snudde hun seg bort til meg, selv om hun var i en samtale med venninna si og kysset meg på kinnet. Jeg tror hun misforsto.

de fire dagene??

jeg går bortover. asfalt

stopper og ser opp. brune blader.

jeg går fortere. bilene stopper for meg. jeg ser ned på veien, jeg tenker, jeg tenker og det gjør vondt.

jeg går bortover. du får meg til å gå bortover på denne måten.

tingene du sier, de gjør meg glad. men andre ganger får jeg lyst til å dø.

du gjør meg kald og trist. og varm og glad.

så nå går jeg bortover. imens jeg ser ned på bakken. og jeg er kald og trist. men andre ganger er jeg varm og glad.

s. 19

Camilla begynte å gråte og jeg tok tak i hånda hennes.

“Du gjør meg så frustrert,” sa hun.
“Hva har jeg gjort?” spurte jeg, “hva er det som skjer?”

“Jeg føler meg så ensom når jeg holder hånda di, som om det bare er oss to igjen, som om det bare er oss to som deler denne jævligheten vi har sammen. Hvorfor må det føles så jævlig noen ganger?”

Hun hulket. “Du får meg til å føle at vi begge er ensomme selv om vi holder hender, hvordan klarer du det?”

Hun sluttet å gråte. “Takk for at du ikke slapp hånda mi,” sa hun.

Jeg turte ikke å lee på en eneste kroppsdel.

til piken med stormannsgalskapen

kjære deg. du vet hvem du er, for jeg kommer til å si det til deg.

jeg vil bare si at jeg synes du er fin. du er faktisk en av de fineste. du er en stor person. du har et stort hjerte. og et stort sinn.

du er smart. du er så himla smart at til tross for politiske uenigheter, stoler jeg på deg. jeg stoler på det du sier. tenker meg om før jeg skal svare.

jeg sier dette til deg fordi jeg har lyst til at du skal forstå at du allerede er ganske viktig. jeg snakker om deg til ganske mange av de jeg møter, jeg beskriver deg som hun morsomme, smarte og pene. du skal bli større enn det du allerede er, det tviler jeg ikke på.

jeg elsker deg så utrolig mye, min aller fineste venninne. du er classy, cool og cute.

jeg savnet deg da jeg var borte i fjor, for ingen får meg til å le sånn som du gjør. ingen får meg til å føle meg like STOR i en så liten verden, ved å si at gutten som såret meg ligner på en mumie, eller imitere hvordan han ser ut.

jeg elsker deg. det er en ære å være din venn.

note to self:

wenn etwas beruhigend sind

når noe er beroligende

inspirasjon

til høyre har jeg klistret masse bilder på veggen. den første man ser er: noen.

over meg har jeg to lapper hvor det står: "what's on your mind?" den lappen er litt farlig. jeg husker jeg holdt på å begynne å grine da jeg skrev det, for jeg vet ikke helt hva jeg tenker med. jeg har også skrevet: "where is your mind" og den er egentlig jævligere.

bak/over meg har jeg et whiteboard med masse små ord på. sånt som man lager kjøleskapspoesi med. akkurat nå står det: "i find you a reason to love".

foran meg har jeg beatles-bilder. til høyre litt lenger borte står det: "write to discover what you think". jeg har også postkort fra steder jeg har satt mine føtter klistret på veggen.

alt dette har jeg gjort for meg selv. det hjalp. hvis jeg ikke hadde hatt dem hadde jeg ikke skrevet dette her nå.

jeg

hører på berlin calling og gjør tysklekser

du likte meg ikke og jeg prøvde så hardt å få deg til å innse at jeg også var verdt å like. jeg ville at du skulle like meg best, ikke fordi du var så himla fin og kul, men fordi jeg ville føle meg bra nok. men du klarte faen meg å ta imot på den måten jeg liker best og fortsatt fucke det opp.

but there is a reason why they are called bad boys; because they will treat you badly

til den sola som hoppe(r)

hei. takk for at du er du og for at du sier fine ting. du med det fineste håret og det koseligste smilet.

jeg er sjalu på din skjønnhet, du er den type jente man ikke vil være venn med fordi du er så mye penere enn alle andre (takler ikke konkurransen, hehe), men samtidig så er du så innmari fin og hyggelig at man bare må elske deg.

også har du en kjempefin storesøster som er så glad i deg at hun kan kjøre oss til en spøkelsesby samt kjøpe drikke til vennene dine som ennå ikke er myndige.

jeg er veldig glad i deg. jeg stoler på deg. jeg håper vi får snakket sammen snart - snakket ordentlig sammen.

takk, sol.

"men hvorfor lar man seg bli børstet av en skitten kost, da?"

s. 16

Camilla sa: “Jeg føler jeg egentlig er skapt for å kunne si de riktige tingene til deg. Hva er jeg uten det jeg sier til deg?

Det er greit for meg at du er hele min verden. Du sier ikke så mye. Noen ganger så føler jeg at jeg vet så mye om deg, men jeg tror ikke du vet det selv. Eller kanskje jeg bare ikke kjenner deg så godt som jeg liker å tro. Uansett så er det viktig for meg, det å kjenne deg godt nok”.

komplisert teit

du kjenner meg ikke godt nok. du vet ikke hvorfor jeg er så redd for å se deg i øynene når jeg faktisk kan ta deg mellom bena uten en eneste bekymring.

du tror at verden er sort-hvitt, jeg tror at hver eneste lille bevegelse har en historie bak seg. jeg tror at hver eneste lille detalj egentlig betyr noe annet enn det den selv sier at den er.

jeg tror ikke at en person som smiler skjevt og aldri egentlig klarer å oppnå øyekontakt bare er nervøs, jeg tenker alltid at dette mennesket er livredd et eller annet som ingen andre har lett for å forstå seg på.

jeg tror ikke på det at man bare kan legge seg fra en tanke, for mine tanker spiser meg opp innvendig - bit for bit.

du tror at du kjenner meg, at det er enkle grunner til hvorfor jeg er som jeg er, men jeg vet du ikke gjør det og jeg blir så lei meg når du tror jeg er så enkel. at jeg er så enkelt teit.

det er faktisk et sirkus i hodet mitt

jeg vil skrive masse, være med på å lage film, spille inn monologer, være med på å lage sanger, danse, spille trommer, male, tegne, stifte sammen ting

det er et sirkus i hodet mitt

nei, det ender ikke med bare dette.

i miss you

sometimes i start thinking about you and i can't get my mind off you. a picture of you smiling just appears in my mind and i remember how great you were, how FUCKING cool you were, how many times you made me smile, how many times you were annoyed at me because you had to walk home with me without being able to ride your bike home because you knew i was tipsy and you didn't want to let me walk home alone.

i fucking adore you. ich vermisse dich, monkeylein, sonnelein. jeden tag.

ich hoffe dass ich bin da mit dir, obwohl ich hier bin, weil du bist hier mit mir die ganze zeit.

pugge til prøve

I WANT TO DROP OUT OF SCHOOL, GROW A BEARD AND JOIN A CIRCUS

!!!!!

money, money, money

Money so they say
Is the root of all evil today

de fineste tingene i verden er gratis: vann, kjærlighet og biblioteket

jeg spør om jeg kan bomme en røyk og han sier "jeg har bare rullings, da" og jeg sier: "ja, er det greit om jeg ruller meg en?" og han smiler og sier: "jaja, men jeg håper du tar en student". når han skjønner at jeg ikke helt skjønner hva han sier, sier han "en tynn en".

også snakker vi om at jeg var i england et år og gjorde alt jeg ikke skulle gjøre, bortsett fra å bli gravid. jeg fikk hull i nesa, jeg snek meg ut til byer jeg ikke skulle være i, jeg drakk og røyka og jeg tok en tattovering. jeg viser ham tattoveringa og han sier: "fint budskap, ghandi, ikke sant?"

også snakker vi om at han tar en master i sosiologi på blindern, skriver om veganere og bærekraftig utvikling. jeg sier at jeg er veggis og at det er enkelt i og med at jeg er tamiler, selv når jeg HATER agurk og salat. han ler.

vi stod der i et kvarter og snakket om videregående, masteroppgaver, tyskland (han har bodd i tyskland!!) og okkupasjonsbevegelser, men til slutt så sa jeg: "jeg må virkelig inn på biblioteket for å øve til politikkprøven," også forklarer jeg ham hvor forferdelig kjedelig det er. han er 28 og i hans yngre dager hadde de ikke et fag som het politikk og menneskerettigheter og plutselig har jeg dratt opp politikkboka og viser ham kapitlene. shit.

men nå har han nummeret mitt, han skal sende meg en melding om våkenatt i sofienbergparken og jeg håper vi blir bedre kjent.

ich will besser in deutsch sein. dann muss ich praktisieren. ich muss deutsch spreche! die ganze zeit. schwierig. aber ein tag will ich deutsch gut können. wirklich.

kattepusen

(med et unntak av min elskede som noen gang ser ut som en katt, fordi hun smyger seg bort til deg som en, hun går som en og noen ganger når hun ser på meg så ligner hun på en katt. men hun er et unntak, sånn egentlig liker jeg ikke å sammenligne mennesker med katter)

pus, pus, pus. du kommer til meg når du trenger kjærlighet, men når jeg trenger deg er du borte. jeg prøver å få deg til å forstå at jeg har det vondt og at jeg trenger deg, men du bare later ikke til å bry deg. jeg kan se for meg at du ligger på den andre siden av sofaen og du ser at jeg har lyst til å gråte og trenger en klem, men samtidig så er det ikke noe vanskelig for deg å se bort på meg noen ganger, riste på hodet og se på TV-en igjen.

det er sånn du er, kattepusen. jeg hater katter, jeg liker ikke arrogansen, jeg skal aldri ha en katt. jeg har ingen katt. katten finnes bare i hodet mitt, som en ond demon som symboliserer all svikt jeg noen gang har opplevd.

"jeg har vært der så mange ganger for deg, ber jeg om for mye når jeg ønsker at du er der for meg?"

hvorfor lar jeg meg selv være den personen som kan ta noen bort til siden og si: "jeg ser du har det vondt, er du sikker på at alt er greit? jeg er her om du vil snakke om det. vil du ikke være her? da kan jeg holde deg i hånda også kan vi gå sammen til et annet sted".

jeg gir alt av meg selv for å kunne få deg til å forstå at jeg er glad i deg, at du har noen som elsker deg og verdsetter deg.

men pusen, du er ikke der for meg når jeg trenger deg. når jeg er lei meg, ser du det ikke. når jeg er lei meg tar du deg ikke tiden til å snakke med meg og høre om det går bra med meg.

men jeg går i samme felle hver gang, jeg tar deg inn når du trenger meg og når du drar er jeg lykkelig; fordi jeg har gjort deg sterkere, fordi jeg har gjort noe riktig, men så blir jeg sittende igjen alene fordi jeg ga deg alt jeg hadde, pusen.

jeg liker deg når du er edru

jeg liker ikke å bli tatt på når jeg er drita, jeg hater den oppmerksomheten. jeg drikker ikke for å bli selvsikker og om det er det du gjør - drikker for å føle deg mer modig - så vil jeg at du skal holde deg unna meg.

jeg er ikke den jenta som ser meg rundt etter et ligg hver gang jeg går inn på et sted. jeg er verdt mer enn "jeg er drita så jeg kan ta deg"-holdningen din. "jeg er drita, jeg har lyst til å pule og du er kjempepen nå som jeg er drita".

drita gutter er ekle. de er svake, men samtidig så sterke. og jeg, jeg som den fine jenta jeg er, blir helt maktesløs, klarer ikke å si nei, men jeg lyver ikke og sier ja heller. nei, jeg tier heller ikke.

men jeg ler og du tror jeg har det gøy og før jeg kan si nei har du dratt ned glidelåsen din og jeg har tatt av strømpene mine. og da er hendene dine rundt rumpa mi og da tenker jeg heller "shit au," selv om jeg får lyst til å si: "dette kommer ikke til å gå for meg, jeg kan ikke gjøre det på denne måten. kan vi ikke bare prøve igjen når vi er friske og fine begge to?"

nei, nei, nei. sånn skal jeg ikke ha det. ikke ta på meg når du har drukket. kom tilbake når du er edru. jeg er en hyggelig person, jeg liker deg når jeg er edru. kom tilbake når du er edru og spør om vi kan finne på noe til uka. jeg liker deg like godt i mørket med et tomt vinglass ved siden av deg som jeg liker deg i dagslys med vinterkåpa kneppet igjen.

når jeg faktisk kan få deg til å smile fordi jeg forteller deg morsomme ting, enn når begge bare fniser av at vi har havnet halvnakne i samme seng en sen fredagskveld.

we need to learn how to breathe

i did this for you

jeg redigerte utseendet på denne bloggen litt, og jeg gjorde dette for deg. personlig har jeg ikke så mye glede av å gjøre det, det tok lang tid å komme fram til noe jeg tilslutt nøyde meg med og jeg burde egentlig ikke ha tid til å gjøre det i det hele tatt. men jeg tenkte at du, du som er hyggelig og fin og snill og leser denne bloggen - ja, jeg tenkte at du fortjener en liten forandring.

denne helga har jeg:

* snakket på telefon med bestevenninne og fortalt henne ting jeg har vært for flau til å innrømme for meg selv (men så sa jeg det til henne, jeg sa det høyt, og da skjønte jeg ting litt bedre selv også)
* kjøpt en ny skjorte
* vært med den andre hjertevennen min, hun jeg har hatt lenge. kjøpt øl og fulgt henne hjem og hun sa: "jeg savner deg ikke i hverdagen," men hun sa det bare fordi vi har bodd borte fra hverandre lenge nå, jeg tenker på henne hver dag, men jeg savner henne ikke fordi jeg er glad i henne på en annen måte og det er fint å tenke at hun føler det på akkurat samme måte

* innsett at jeg faktisk har forandra meg, jeg snakker annerledes og tenker annerledes. jeg er mer uavhengig og mer stabil. jeg var i england et år og da jeg kom tilbake lurte jeg på om året hadde vært bortkasta for jeg følte meg fortsatt som den samme, men nå ser jeg at alt det jeg har opplevd de siste årene har FORANDRET MEG; jeg tenker annerledes, snakker annerledes og går annerledes.
*jeg burde søren meg begynne å øve til den politikk-prøven hvis jeg har planer om å bestå videregående

people

people get together just because of looks,

that means that people can also get together only because of a match in personalities

a non-love story

girl meets boy

doesn't always turn out to be a love story

vi skal ikke holde hender

jeg har aldri forstått hvorfor folk holder hender når de går bortover en gate, jeg har prøvd det samme og jeg skjønte ikke hva som var så fint med det. man får bare ikke hendene til å henge riktig, alt er i veien og hva med folk som har det travelt og må komme seg forbi? vi skal ikke holde hender, men vi skal være nære hverandre på så mange andre måter.

du skal gjøre meg glad og jeg skal gjøre deg glad. jeg skal smile når du kommer inn i rommet, smile et fint smil jeg bare skal klare å smile når jeg ser deg. du skal reise deg opp hver gang du ser meg, som om jeg er den eneste du har ventet på hele tida - du satte deg bare ned fordi det fortsatt var en stund til vi skulle møtes og hadde du stått oppreist imens du ventet på meg ville du blitt sliten.

jeg skal jobbe på en kafé i berlin og etter at jeg er ferdig på jobb skal jeg sette meg på kafeen på den andre siden av gata. jeg skal sitte og skrive i kanskje 2 timer før du kommer og når du kommer skal jeg smile og du skal klemme meg og si "jeg er skikkelig sliten" også skal jeg si: "hva har du gjort i dag?". da vil du si: "du vet, bare skole, jobb, mye å gjøre, har egentlig ikke tid til noen ting lenger men helga med deg blir bra, da finner vi på noe gøy. vi drar og bader eller noe sånt". og da kommer jeg til å ønske å si: "jeg liker ikke å se meg selv i badetøy, kan vi ikke heller dra på kino". så jeg sier heller: "kan vi ikke heller dra på kino, det har kommet ut en ny film om en jente som ble seksuelt misbrukt da hun var liten, jeg har hørt den er fin". og da skal du riste på hodet og si: "du er så gal, jeg skjønner ikke hvorfor du alltid skal se sånne filmer, men vi kan godt gå og se den så lenge du lager middag". og da skal jeg smile og si: "ja, und dann können wir zuruck nach mir gehen und vielleicht können wir die letze flasche rotwein von italien trinken?".

du skal nikke, også skal du lene deg over kafébordet og spørre meg hvordan det går med meg og jeg skal si at jeg har hatt det fint, at det var fint på jobb og at jeg også gleder meg til helga. "jeg har skrevet noe," skal jeg si og du skal spørre meg om du kan få lese det og da skal jeg si: "jeg skal skrive det ferdig til helga så kan du få lese det da". du skal fortsatt ligge lent over bordet, fine elskede deg, og da skal jeg stryke hånda di forsiktig, begynne ved håndleddet og føre fingrene mine forsiktig helt ut til fingertuppene, en etter en. også skal jeg si "kanskje vi kan dra hjem til meg," for jeg ser jo at du er sliten. du blir med, du tar med deg skulderveska di og jeg tar min lille blå sekk på ryggen og vi skal gå hjem i regnet i berlin (er du klar over hvor vakker berlin er i regnet?). vi skal ha på oss hettene våre for jeg risikerer ikke å bli syk og ikke være frisk nok til å kunne være sammen med deg kommende helg.

vi skal være glade i hverandre, du skal være like glad i meg som jeg er i deg og det skal være enkelt og ukomplisert. ingen rare venner, ingen sjalu venner, ingen falske venner som skal pule deg den ene helga jeg er i københavn og besøker en gravid venninne, du skal like meg for den jeg er og se bort fra usikkerheten min og jeg skal se bort fra evnen du har til å være så veldig nærtagende noen ganger.

fint sitat

"Jeg har jo en poetisk åre. Jeg liker blomster og jeg sier mange rare ting."

i need me.

i need me.

I need me. I need to think that I am beautiful. I need to believe that I am powerful. I am the person who has to be there for me, nobody else can be there for me in the way I need them to but myself.

I am the most important person in my life. I am worth the time. I am worth the time I spend with myself.

I need to write down my thoughts for myself only. I need to sing in the shower just because it makes me happy, just because it makes me laugh. I need to be able to make a cake and not thinking that I need other people to taste it to know that I am a good baker. They don't care. I need to care. I am the only one who can care.

I can take long walks alone simply because I am good company. I can listen to music withouth thinking "I need to show him this song" every other minute. I can write without feeling that it has to be read by others to be fully appreciated.

I need to appreciate myself more. I don't need anybody and nobody needs me. No-one needs me as much as I need myself. No-one.

I need to stop thinking that someone else can mean the world to me. We are all special in our own worlds, nobody needs to be special to me and I don't need to be special to anyone else but myself.

I don't need other people. I am worth being with.

I just need myself and no-one else.

))<>((

))<>((

illustrates a bum that poops into another bum - back and forth. Forever.

how to be naked

It's easy to take off your clothes and have sex. People do it all the time.

But opening up your soul to someone, letting them into your spirit, thoughts, fears, future, hopes, dreams...

That is what being naked is about.

it sometime crosses my mind that i might be one of those people who are not intending to be happy

i am sick of saying sorry

"venninner finner ikke et sted du kan sove godt i berlin,

bare kompiser gjør det"

noe får meg til å hate alt

(men jeg kan ikke føle ensomheten fordi jeg fortsatt ser kjærligheten i alt rundt meg)

Jeg trenger deg. Jeg har vært der så mange ganger for deg. Nå er jeg nødt til å vite om jeg virkelig burde føle meg usikker, om jeg ikke burde være så stolt. Er det enkelt å såre meg? Hvorfor kan du ikke vise at du setter pris på meg?

Hvor mye betyr jeg for deg? Jeg vil kunne markere meg. Vil du la meg gjøre det?

i feel bad because i grew up in a hindu family and i don't know a single fuck about kama sutra

and i don't know how to live up to people's expectations about every hindu females being sex goddesses knowing how to please their husbands,

when i can't even live up to my own silly thoughts about sex

s

har laget noe skikkelig fint imens jeg tenkte på deg. tenkte på deg hvert eneste sekund.

jeg er redd for at når jeg viser det kommer du ikke til å forstå følelsene bak ordene, at du ikke skjønner viktigheten eller sentimentaliteten eller alvoret i ordene, at du bare tenker at det ikke betyr noe.

min største frykt nå er at du ikke forstår meg ordentlig.

Nostalgi. No-stal-gi. Lyder fint, klinger bra, som om noen slår alle sidene av et triangel etter hverandre.

du får hjertet mitt til å hoppe

- hjertet mitt stopper opp

du stjeler pusten min

du gjør meg sint

og irritert,

skuffet,

& lei,

pust pust pust pust pust

men noen ganger

får du meg til å smile

og det er de dagene jeg venter på

fordi det er verdt å sitte her og se på

at du gjør meg: sint, irritert, skuffet og lei

så lenge du noen ganger gjør meg tilfreds og glad

i never had everything i wanted, but it still hurts like fuck having lost all

jeg sier ikke at det er din feil, selv om jeg synes du kunne gjort bedre

men noe inn i meg mener fortsatt at du må ta litt ansvar

sitat

"Two things are certain: people no longer care what happens to other people, and two; nothing makes any real difference any longer." Short Cuts, Raymond Carver

noen ganger holder jeg pusten etter at vi har sagt ha det og jeg ser på deg imens du går bortover. jeg begynner å gå jeg også, også snur jeg meg og håper at du snur deg samtidig som meg

når to stykker er forelska skaper det en reaksjon i kroppen, noe blir sendt gjennom dem begge når de tenker på det samme, og det er det jeg håper på nå.

jeg håper at vi begge snur oss samtidig -

snur oss, ser på hverandre, stopper opp og smiler

vær så snill, bare snu deg og se etter meg

noe får meg til å hate alt

jeg holder pusten.

jeg gir så mye

klyper nesa. dypere.

jeg gir så mye av meg selv

enda dypere.

så mye som jeg gir av meg selv

fall, fall, fall ned

blir jeg borte

hør her. jeg har så jævlig lyst til å bare sette deg ned og fortelle deg alt. jeg vil snakke med deg. vil at du skal høre på meg. fortelle at du vil stille opp for meg, for faen.

jeg vil kunne ringe deg og fortelle deg hvordan dagen min var, fortelle deg at mamma ikke har det så bra og at jeg får alle rundt meg til å gråte.

du kommer til å tenke 'hvorfor sa du ingenting' og da skal jeg si: 'problemene dine virka bare så mye mer oversiktlige, du kartla ting så fint, og du visste hele tida hva du følte, og jeg syntes det var så fint å høre om'.

jeg vil at du så gjerne skal høre frivillig på meg når jeg sier at jeg er lei av å føle så mye, føle så sterkt og føle alt like sterkt hele tida.

jeg vil du skal vite at jeg vet du ikke kan fikse det, det er virkelig ingenting du kan si som kan gjøre det bedre.

jeg vil bare kunne ringe deg og ikke føle at jeg stjeler tida di. herregud. bare hør på meg snakke nå.

jeg har så innmari lyst til å være venn med deg

men jeg vet ikke om jeg klarer det, for jeg har begynt å bli så glad i deg, og jeg kommer ikke til å kunne takle å savne deg når du drar fra meg

en gang sa en venninne:

"du får de samme konsekvensene om du blir ute en kveld eller stikker av til paris for en uke, du veit det?"

jeg tenkte hun hadde rett, men jeg innså også at det var en smule mer komplisert

tenk på alt det som kan skje på en uke

en hel verden kan forandre seg på en uke

elsk for alltid, kjærligheten er gratis

hat aldri, vonde tanker koster så mye

hun sa:

"jeg har ikke sagt dette til noen, men jeg drømmer om å bli innlagt. ta en pause. fra verden. ha et annet sted å være og ikke måtte snakke med noen andre om noe annet enn meg. eller kanskje bare holde kjeft en liten stund og ikke si noe som helst. være på et rom med hvite vegger og en seng og kanskje en bok. er det bare jeg som har det sånn - har du noen gang tenkt sånn?"

melding fra en bestevenninne:

i'm drinking coffee at this place that reminds me so much of you. but weirdly enough it didn't exist when we were together and it's still so full of you.

the table which i'm sitting at has 3 seats available and i would give anything for you to sit on one of them. i am missing you so much right now. i wish you were here.

i wish i weren't alone here drinking a coffee.

vil glemme og starte på nytt, slutt å snakke om det, jeg får ikke tenkt ordentlig

skammen, skyldfølelsen, mangelen på forståelse, traumene, undertrykkelse,

KAN IKKE SNAKKE OM DET PÅ EN ORDENTLIG MÅTE

"I didn't eat for three days so I could be lovely"

synd

«Vi burde få henne drita».
«Så burde vi dra av henne klærne».
«Ja, vi burde få henne til å skrike».

“Alle barn har en skytsengel som passer på dem,” sier Camilla.
Det er kaldt ute. Rett før jul. Kroppen skjelver sakte, Camilla fortsetter å snakke.

"Alle barn har en beskyttende skytsengel, men våre var bare ikke så flinke," sier hun.

Jeg ler.

s. 42

"Har du sett arrene på kroppen min?" spør Camilla.

Ingen vei bort. Vi må snakke om det.

Hun drar opp skjorteermet. "Disse her? Har du sett dem?" Hun strekker ut armen sånn at jeg kan ta på den og når jeg ikke gjør det drar hun ned ermet. Legger seg i senga igjen, øynene vendt mot taket.

Jeg sier ingenting. Jeg vil ikke spørre henne hvorfor hun har fått dem. Jeg vil ikke vite om det var noen andre som gjorde det mot henne eller om hun gjorde det mot seg selv. Når ble det gjort sist- gjør hun det fortsatt.

Jeg tenker at jeg ikke vil vite så jeg lar være å spørre.

ttrltt

jeg drakk fordi jeg trengte det og de kalte det fjortisfyll og det får meg til å lure på hva som gjør at fjortiser drikker

men la nå det gå -

da jeg trengte vennene mine på det meste var jeg etterlatt i helt alene (de valgte å være egoistiske) og uansett hvor mye jeg prøver så klarer jeg ikke å tilgi dem ordentlig, selv om de kanskje ikke skjønner hvor jævlig jeg hadde det alene

og du aner ikke hvordan det føles -

fylleangst: være redd for å drikke noe som helst, bli sørpefull og bli satt igjen alene. igjen.

krth

kjære kusine, venninne, elskede

jeg bryr meg masse om deg,

jeg elsker deg

du falt i armene mine fordi du fikk noe i hodet

og du fortalte meg om anfallene

og pillene de får deg til å ta

og nesten-død

og jeg ble redd fordi jeg elsker deg så sinnsykt mye

og jeg elsker den felles fetteren vår, som egentlig er så sinnsykt ute å kjøre

og jeg elsker deg fordi du er minst like gal som meg, selv om du mener jeg er helt koko

og du forstår det når jeg sier pappa er komplisert, og at jeg elsker ham, men det er uutholdelig

jeg elsker deg men jeg er så sinnsykt redd for å ende opp som deg

her var du glad og lykkelig og du ba meg ta et bilde for å kunne sende det tilbake til den heite sykepleieren. også ringte du og sa at du hadde det bra i norge.

sendt og motatt brev

r jg lst?

det er greit at du ikke alltid husker meg, husker hvor glad jeg er i deg

jeg er glad i deg så det er fint at jeg er et stearinlys du tenner på når du trenger litt lys i bekmørke omstendigheter

hemmelige hemmeligheter

"det er noen hemmeligheter jeg ikke kan fortelle deg, noen gang

som at jeg liker å sette en ledning rundt halsen

når jeg ikke vil tenke

strammer jeg

jeg vil jo ikke dø

jeg bare liker følelsen av å kunne kontrollere min egen smerte

- ha kontroll over tankene,"

sa han

jeg vil heller slutte å puste av meg selv

enn å slutte å puste av å tenke for mye

Tilrøvet, frarøvet

Vi møtes for tredje gang en høstnatt. Hun smiler farlig søtt og inviterer meg inn med de gode øynene sine. Jeg takker ja med en klem og hun forsegler det hele med et kyss.

Fritatt, fratatt.

Jeg tror jeg mistet pusten.
Men hun kan ikke ha mistet pusten, for hun går tilbake til å smile det farlige søte smilet sitt.

kurere ensomhet med ensomhet

- har du noen gang tenkt på at man løser fett med fett? når man vasker?

- egentlig ikke.

- jeg kom til å tenke på at det er litt sånn med ensomhet også. at i ensomheten finner man glede i andres ensomhet. er ikke det rart? at man kan finne hverandre i ensomheten? jeg liker å tro at det er sånn i hvert fall. det føles i hvert fall sånn.

(du må slutte å tenke så mye)

du kurer min ensomhet med din ensomhet

og jeg tenker at jeg hadde fulgt etter deg fordi jeg tror at du kan skille vann fra vann, du får havet til å dele seg i to, du kan få jorda til å riste hvis du vil. jeg hadde fulgt etter deg fordi jeg tror på deg og så lenge vi er sammen i ensomheten og om ensomheten så kan vi klare oss fint begge to.

hjrtvnn

det var kaldt, det er jo nesten vinter snart. i dette landet grenser det til å gå fra høst til vinter om noen strakser. jeg hater kulde, men det er sabla fin unnskyldning til å kunne dele kroppsvarme, synes du ikke?

hjertevenn. veldig glad i deg. glad vi kan snakke sammen. jeg føler meg så trygg med deg.

frht md bgrnsngr

Åpne opp vinduet, dra ned myggnettinga, tenne seg en røyk, stå lent over vinduskarmen, nyte friheten med begrensninger.

Ingen ser meg nå. Dette er mitt moment. Ingen ser meg nå.

noe fint

han lå liksom over meg og jeg ropte navnet hans for jeg trodde det skulle gjøre det bedre. det gjorde det ikke.

og så sa han at jeg burde tenke på noe fint, og jeg stod på mitt og sa jeg hadde det fint, herregud han var jo den beste i verden.

"tenk på noe fint"

jeg burde vel tenkt på sommerfugler og enhjørninger

men herregud jeg tenkte på å bli voldtatt i en bakgate,

hadde jeg fortalt ham det hadde han smilt (han var av den gale typen)

men jeg lider av noe sært og han ville ikke tatt det seriøst (så jeg lot være å si at jeg faktisk tenkte på noe annet enn ham den kvelden).

den natten

blendende mørke?

v o l d tekt

- men ikke helt

strippet naken med øynene

offerofferoffer

likte jeg å synes synd på meg selv?

sa jeg nei, men mente ja

(nei, jeg sa ja men hadde hele tida ment NEI)

og det skjedde

- nesten

bare nesten

det lukter

ikke eksos

i denne byen

- det lukter bare dritt

tenk om du går fra meg

h y s jjjjjj...

Ikke vær redd, jeg har ikke kommet for å ta deg.

Det begynner å bli kaldt, jeg tenkte jeg bare skulle by på en varm hånd,

eller kanskje du kan varme mine hender, for jeg er kjent for å fryse

Også slår vi en spøk om at jeg er et kaldt menneske også spør jeg om du kan kjenne hjertet mitt banke, for det kan i hvert fall ikke jeg

og jeg kjenner på ditt hjerte banke og vi begynner å le, for du skjelver for mye til at jeg kan kjenne på noe som helst

h yyyy s jjjj...

Skal vi sove? Skal jeg synge deg en sang? Jeg har ingen fin stemme, men jeg kan hviske ordene i øret ditt. Vær så snill la meg gjøre det for deg.

(jeg vil ikke være den siste som sover, tenk om du går fra meg)

Legg deg på fanget mitt. Det går fint. Jeg skal hviske deg fine ord i øret og du skal få høre alt om meg og senere skal du fortelle meg alt om deg. Liker du ikke faren din? Er moren din din bestevenn? Er søsteren din en tørrlagt alkoholiker?

Legg deg på fanget mitt. Jeg lover å ikke lure deg under skjørtet mitt.

h yyyyyyyyy ssssssssss jjjjjjjjjjjjj...

forstår ikke

Jeg forstår ikke hvordan din beste venninne kan bli din verste fiende eller hvor rart det er når din verste fiende blir til din beste venn. Hvordan 'evig' blir til noen få måneder som du hadde gitt alt for å få tilbake. Hvordan man kan la noe man sa man aldri kunne leve uten forsvinne. Hvordan menneskene som en gang hadde gitt alt for å være med deg ikke engang kan vie deg to minutter av livet sitt. Hvordan lukten av et menneskene blir igjen selv når det er borte. Hvor enkelt du kan viske noen ut av livet ditt bare fordi det er enklere enn å ordne opp. Jeg forstår ikke hvordan folk kan love deg noe når vi alle vet hvor vanlig det er for løfter å bli brutt.

all the ways i could have had it

All roads were closed. Rather than crossing the river (I might have got wet), rather than finding a way through all the bushes (I might have got a scratch) and rather than digging a tunnel to go through (I might have got dirty), I decided I would try to walk down this narrow path I knew someone had told me to try.

«det er rart hvordan du sier hun har forandret seg og blitt finere, som om du selv har vært perfekt hele tida»

jeg elsker deg, men dette er første gang jeg ser deg stygg og det gjør meg litt glad.

jeg savner deg

jeg merker at jeg må spy og jeg venter på det og ber en stille bønn om at jeg ikke må spy på bussen. men så gjør jeg det, jeg spyr og later som ingenting, det er rødt som blod (rødvin) og jeg savner deg skikkelig skikkelig fordi fingrene mine stinker og jeg lukter spy og jeg er så sliten.

jeg savner at du holder meg tilbake, gjør meg stor ved å gjøre meg til din venn, gjøre meg til en liten ball som du tar inn i deg, si at 'du er full, du kan ikke gå nå!' også lover du meg å få meg hjem igjen til den tida jeg skal være hjemme og lar meg prøve å gå en rett linje for å bevise meg selv at jeg faktisk er full og borte.

også holder du tilbake håret mitt imens jeg spyr og du ler og sier det går fint, 'jeg skal hente en klut,' sier du og jeg klarer ikke å le for jeg er så ferdig - så sinnssykt ferdig - men dagen etter står jeg opp og tenker at du er den fineste jeg kjenner. (vi skal være venner for alltid.)

jeg lo høyt i går alene, for verden er så sinnssykt vakker men så lo jeg høyere fordi jeg kom på hvordan vi var før, hvor jævlig det er at vi ikke er oss lenger men vi er hver for oss, og det er søren meg ikke det samme.

vi eksisterer, men vi eksisterer ikke sammen og jeg savner deg, men vi har kommet oss over hverandre nå.

steinen

«Du må ikke låse deg inne på denne måten. Du må være deg selv fullt ut, det er da du er vakker».

«Hvorfor er jeg vakker når jeg er meg selv?»

«Jeg vet ikke, men bare tenk på en regnbue. Regnbuen er sterk, den er seg selv og alle liker den».

«Men regnbuer gjør folk glade og jeg er ikke en veldig glad person. Hvis jeg hadde vært meg selv hadde jeg minnet om en stein».

«En stein er sterk den også».

mennesker i forhold

Camilla prøver å analysere meg. Hun prøver å gi meg et svar.

«Jeg kommer nok aldri til å forstå hvordan noen mennesker kan være i et forhold. Mennesker er så lite fullkomne. Noen sier man blir ett i et forhold - at man blir forent, men det tror jeg ikke noe på. Jeg tror man bare er like gale sammen som man er alene og tilslutt går man lei og ender opp galere enn det man var i utgangspunktet».

«Jeg vet ikke om det er sant,» sier jeg.

«Men tenk på det, etter et endt forhold kan du i det minste skylde på noe,» sier hun og jeg tenker at hun har rett.

Kunsten å lukte sex

«Du lukter kanel,» sier jeg.

«Du lukter svette».

«Lukter jeg så jævelig?».

«Jo, svette er sex - du lukter sex og det lukter godt».

skam, skam?

føle skam ved å tenke på noen,

med en hånd mellom bena,

noen som kanskje ikke tenker på deg

tell me now how do i feel

dear you

too many expensive cups of coffe and packets of cigarettes

a day

if you don't really need me

or if i don't really need you

du får ikke lov til å være en del av meg

jeg vil bort fra dette, samtidig som jeg ikke vil det

jeg synes det er jævlig å tenke på at om et år så bor ikke vi ved siden av hverandre

en del av meg lurer på om vi kanskje er en av disse som planlegger men ikke gjennomfører

at du ikke reiser ut og jeg ikke reiser bort

at vi tar oss et friår for å jobbe før vi venter et år til med å leve

"for det er mange som gjør det," tenker jeg, "mange som sier de har lyst til å reise"

men de venter litt med det fordi de ikke har penger eller kanskje de ikke har baller

men uansett om du blir her er jeg sikker på at du finner på masse masse kult som du ikke trenger meg til, så jeg vil bort fra deg å skape noe du ikke får lov til å være en del av jeg også

du er dyr

det å være her sammen med deg nå koster meg mye

jeg kjøpte en pakke med røyk for å vise at jeg vet hva du liker

det er dyrt å være her for deg nå hvis du ikke trenger meg

hvis jeg ikke kan fortelle deg

at alt faller sammen

for her sitter jeg og betaler for å vente

på at at du skal vise at vi faktisk trenger hverandre

i'm not saying this because i need the attention, i just want to state a fact:

nobody really cares

denne er til deg fordi du såret meg sånn

Vi blir drita

Og vi elsker

Ømme kyss

Teller bare så vidt

Bli borte

Bli værende

Vi må holde sammen langt fra hverandre

Små berøringer

Gir sommerfugler i magen

Også sånn plutselig:

Bortkasta smil

Dører som slamrer

tanker om hjertets immunforsvar

Da jeg var fjorten trodde jeg at det gjorde vondt i hjertet fordi jeg hadde vært så forelska. Egentlig så var det bare min stolthet, det lille jeg hadde av selvtillit som ble trampet på, og smerten gikk gjennom hjertet og inn til hodet. Nå er jeg eldre og har vært skuffa altfor mange ganger til å kunne huske det, men nå har hjertet et immunforsvar - det har ikke hodet mitt lenger.

Vakum

Jeg har lyst til å skrike så farlig høyt, jeg vet jeg ikke kommer til å nøye meg med å bare rope litt. Jeg vil rope så høyt at det gjør vondt, sånn at jeg kjenner det i lungene at 'nå vil jeg dø' og ikke bare tenke at det var deilig å skrike, for det skal gjøre VONDT når jeg skriker, så vondt at det tilsvarer tomheten jeg føler. Samtidig lurer jeg på hvordan man kan måle tomhet, for tomhet er jo synonymt med vakuum? Noen ganger gjør det vondt i magen fordi jeg ikke føler noen ting, eller fordi det er hull i kroppen som ingenting har klart å fylle. Ingen lykke, ingen sinne, bare ensom tomhet.

i dette landet regner det fint. det er ikke grått, det er grønt.

det er høst nå og det regner, og det er min favorittårstid fordi fargene er fine, men det er ingen annen stund som minner meg på hvor ensom vi egentlig er.

'jeg har mye kjærlighet å gi, jeg bare vet ikke hvordan jeg skal slippe det ut,' har jeg lyst til å si til deg. og etter at jeg har sagt det vil jeg at du skal si noe fint som får meg til å smile. men jeg kommer ikke til å si det, for kjærlighet er noe man helst viser, ikke noe man skal snakke om.

pappakomplekser. herregud. mitt tenåringsliv er bygd på pappakomplekser. jeg er også en klisje, sammen med alle andre, alle andre blir også mint på hvor ensom verden kan være om høsten. med det grønne regnet og de gule bladene og meitemarkene.

skamfullt

trenger ikke noe forelskelse, i hvert fall ingen kjærlighet. bare en som kan holde meg i hånda og gi meg lange klemmer og jeg lover, jeg lover å ikke falle for deg når vi ligger i samme seng eller når jeg stryker deg oppover armen og jeg lover at blikkene ikke skal være altfor dype.

jeg kan ikke forelske meg i noen, mine ord ville vært en belastning, samtaler ville vært meningsløse for uansett hva du nå enn sier vet jeg hva som er riktig før jeg spør deg om hva du synes jeg bør gjøre.

vil bare at du skal holde meg i hånda litt til før du går, før jeg innrømmer at jeg er forelska eller ikke er forelska eller kanskje jeg bare skal innrømme at jeg ikke egentlig veit hva forelskelse er.

våre bobler

hvis det hadde vært opp til meg hadde jeg latt deg bo i en boble, i en boble med en dør jeg bestemmer over. så kunne jeg bare ha sluppet inn de som jeg vet vil gjøre deg godt, sånn at jeg vet du kommer til å være glad. du kunne ha bestemt over min dør og vi ville vært lykkelige. vi er unge, men har blå belter i kjærlighetssorg og jeg tenker at vi ikke fortjener flere.

FRAGILE FRACTIONS

Autumn is such a fragile season and it comes with fragile people and fragile smiles. It is like if people during autumn are confused. They are perplexed and frustrated, but they don't know that they are frustrated or they just don't know why.

Then winter comes and people are more confident again. They are depressed and lonely, but they are confident. Not much can be done to change your mind during winter.

But autumn. Autumn is different. Everything is different during autumn. Autumn lays the foundation for winter, which was a season I intended to not go through alone. That is why I had to tell Lucas the truth. I had to tell him the truth about us because I was sure he hadn't comprehended it yet. Remember, people were confused during autumn; Lucas was one of these people.

We sat down on a bench and I asked if I could hold his hands. He nodded and took my hands, but without passion and that annoyed me.

“What did you want to talk to me about?” he asked me. He smiled, but it wasn't a nice smile, it was just a smile he smiled trying to make me feel comfortable, to assure me that everything was OK.

I looked down at his hands that were laying over my hands. “It might sound silly, but sometimes I feel like I don't mean enough in your life. I have no part in it. No important role. I want to make you happy, sad, warm and cold at the same time. Sometimes it annoys me that I'm not the person who is able to do that to you.”

“Why do you want to make me sad and cold?” he asked.

“Just because me causing sadness in your life means that I mean so much to you that I'm able to hurt you”.

He took his hands away and tried to look me in the eyes. “But why do you want to mean so much to me you can hurt me?”

“Because you are able to hurt me!”

“But I can't help that,” he said. He moved a bit further away from me. I told him I know it's not his fault and there isn't that much any of us could do with it.

“One day I'll mean that much to you,” I told him.

“But I don't know if I want you in my life like that”. He stared at the tree in front of us. I looked at him.

“Why not,” I asked. “Things like that just happen, just like it happened to me”.

“Yes, perhaps,” he said. “Maybe you're right.”

“But why don't you want me to mean that much to you? Don't you like me? Why are we even here then?” I looked at him but he had his eye on his shoes.

"No, but... I don't know. I don't know why. You've made me confused”.
I smiled. “Good”.

“Why is that good,” he asked. “Why is it good that I am confused?” He looked at me now and I kept smiling.

“Because I mean so much to you I made you confused”.

faktisk så er dette et rop om hjelp

For det går ikke ann å rope høyere enn å ikke rope i det hele tatt.

Det finnes ingen hjelp å få. Ingen lever for deg, du er den eneste som bryr deg om deg selv. Ingen bryr seg, ingen kan bry seg. Ingen kommer til å komme og gi deg et bedre liv.

Det går ikke ann å rope høyt fordi stemmen ikke vil la deg gjøre det, men stemmen i huet fortsetter å snakke.

Sånn gjøres det ikke

Noe vått har lagt seg i mellom oss, som gjørme - kanskje alger. Noe ekkelt. Noe som ikke føles fint. «Jeg kommer ikke gjennom,» tenker jeg. «Jeg prøver å ta det bort, jeg prøver å strekke bort til deg, men jeg kommer ikke gjennom».

«SER DU DET IKKE?! DET I MELLOM OSS?» roper jeg i mitt stille sinn. Ser du hva det er? Klarer du ikke å ta det bort du heller?

Nei, dette føles for ekkelt. Og tanken på alt det som har vært, det fine... Vi skulle ikke bare drømme, vi skulle leve, vi skulle ta på, føle, kjenne, smake, lukte; LEVE. Tanken på alt det fine vi hadde gjør meg ikke så sorgmodig, heller det at det ikke vil bli mer av oss. Vi skulle vært så mye mer enn bare snakk. Så mye mer enn det lille vi tilslutt hadde sammen.