toleransevindu

"jeg har skjønt at vi er fritt vilt," sa en venninne av meg.

august:
jeg skriver ferdig boka. har ingen tro på den lenger, men gjør den ferdig.
jeg har hatt 6 uker denne sommeren med barn, ansvar for barn, jobba med dem, passe på at de har det bra, ta de vanskelige samtalene, barn er så flinke til å ha det bra. noen ganger har jeg sett på dem og tenkt: "noen av dere kommer til å bli voldtatt. jeg håper det går greit med dere etter det. jeg håper dere har gode venner rundt dere som dere kan prate med. trygge voksne som setter seg ned med dere og støtter dere".

for en måned siden møtte jeg terapeuten min, jeg hadde sovet i 3 timer og var fyllesjuk eller fortsatt full, og hun sa to smarte ting.

"neste gang en mann gjør deg usikker... bare hold deg i bakgrunnen og vent til det går over".

"du må lære å være innenfor toleransevinduet ditt. du trenger ikke å bli overaktivert og underaktivert".

og vipps, det var det, ting har vært lettere etter det. jeg har blitt usikker, fascinert, tiltrukket av folk som gjør meg usikker, sånn som jeg alltid blir, og så har jeg bare holdt meg i bakgrunnen, til det går over, og ikke gått tilbake til dem, sånn som jeg pleier å gjøre, ikke stelt meg ved siden av dem og venta på mer dritt, venta på mer usikkerhet.

mitt neste mål, en ide, et ideal for fremtida, et mål jeg skal klare å oppnå:
neste gang det skjer noe kjipt, skal jeg ta meg en varm dusj og komme meg over det.

det holder nå. jeg er ferdig med å holde fast ved opplevelsene mine, nå er jeg ferdig ved å gjøre dem til mine - ferdig, ferdig, ferdig.