fins ingen fred

slik ser begynnelsen på en krig ut. jeg tror foreldrene mine var minst like uforberedte som det jeg er nå, men jeg kommer til å gjøre akkurat det samme som de gjorde. holde ut til det ikke går lenger.

det motsatte av krig er ikke... fred. eller, jeg vet ikke hvordan freden ser ut. jeg tror ikke på den freden som har vært i dette landet som fred, det har vært en slags ferie, en slags dvale, og den kommer ikke til å vare lenge.

jeg leste for noen på et sykehjem som snakket om krigen, hvordan de plutselig ble nødt til å gjemme seg på hellerud. hellerud? ja, nei, det så ikke ut sånn som det ser ut der nå, sa hun.

og vi glemmer det. at drabantbyene i denne byen egentlig var tvangsinnkvartering av fattige mennesker som bodde i ruiner og brakker i skogen etter krigen. groruddalen har ALDRI vært bra. det har aldri vært fred.

hold deg til det du holder på med, en full mann på en pub sa det til meg en dag når jeg snakket om hvor forvirra jeg var over verden, arbeidet mitt i kontekst av verdenssituasjonen. det er ikke et tilfredstillende svar, men deler av menneskets sjelelige og legemske død har vel alltid startet med å lure på hvorfor man lever.

lykke til.