Thursday, November 19, 2015

til formødrene

hadde jeg kunnet reise tilbake i tid, ville jeg fortalt dem at de ikke kan forske, de kan ikke gi oss muligheter, for "idag,"

ville jeg sagt "har vi gratis utdanning noen steder, og noe som heter internett som gjør at så mange mennesker får kunnskap, bare ved hjelp av et tastetrykk," ville jeg sagt, "men vi klarer ikke bruke det".

og de ville sagt: "men det høres helt merkelig ut. det kan jo ikke være ille når flere har muligheten til å utdanne seg, og delta i utviklingen og være opplyste, det høres bare bra ut"

og jeg ville sagt: "vær så snill, disse maskinene, det vil få en så stor makt og vi vet ikke hvordan vi skal bruke dem riktig, et sted begynner det å gå galt og feil mennesker vil besitte maskinene og bruke dem mot andre,"

og de ville sagt: "nei, det er meningen at det skal bli lettere å leve, vi må fortsette å utvikle oss,"

og jeg ville sagt: "vær så snill, dere må bygge hus, plante trær, jakte etter behov og synge med hverandre, for hverandre, skrive dikt og lese dem høyt eller risse den inn i stein eller sand, lage klær som kan bli brukt i generasjoner"

"de titter inn i livene våre, de vet alt om oss og sier det er til vårt eget beste"
"men..."
"og vi har en lovbok, vi har forskjellige lover i verden, og de regulerer oss alle, sier hva som er greit og ikke greit, noen ganger blir vi drept for å ha bestemt over kroppene våre"
"hæ? hva snakker du om?"


og jeg vil trygle og trygle og be, og trygle, og gråte og si at jeg ikke orker, jeg er redd. internettet har gitt meg muligheten til å se døende mennesker, det er mennesker bak maskinene som ødelegger oss, og vi vil ikke ta makte ansvaret dette krever, det ansvaret dere tok så selvsagt, dere som jobbet for å gjøre opplysninga tilgjengelig, bredere, større, dere vet ikke hva vi kommer til å gjøre med kunnskapen deres: bore etter olje, ødelegge blomstene og havet og drepe hverandre for billigere klær et sted i asia, sånn at jeg her oppe i nord kan være glad - nå har jeg strømper i alle farger enn jeg noen sinne har begjært, flere enn jeg noen sinne har ønsket meg, det går hull i dem etter en uke.

                                        Marie Skłodowska Curie.

No comments:

Post a Comment